En steinstrand (også kalt rullesteinstrand eller stormstrand) består av vannslitte steiner – 2–200 mm diameter (typisk 2–20 cm) – i stedet for sand. Vanlige steintyper: flint, kjertsitt, kvartsitt, sandstein, vulkaniske steiner.
Høyenergibølger eroderer klipper eller steinute kyster, knuser stein til fragmenter. Kystparallell drift sorterer dem etter størrelse: største ved stormbermen (bakerst på stranden), fineste nær vannlinjen. Den bratte profilen (ofte 10–20°) reflekterer dårlig perkolasjon – vann synker ikke inn, så tilbakeløpet er svakt, noe som tillater bratt oppbygging.
Storbritannia (Chesil Beach, Dungeness), Japan, New Zealand, Chile, Stillehavskysten Nordvest, De store innsjøer. Overalt der resistent geologi møter høy bølgeenergi.
Spesialiserte planter (strandkål, gul hornvalmue) og wirbelløs dyr koloniserer stabile steinstrender. Hekkende fugler (dvergterne, sandlo) bruker kamouflasje. For mennesker: ustabilt fotfest, risiko for ankelsskader, vanskelig rullestolstilgang, smertefullt på blotte føtter.
Steinstrender er dynamiske, støyende, økologisk unike – og et vitne om bølgekraft.
Nei, strutseføgel bur ikkje i Antarktis. Opprinnelig utbredelse: Afrika (savannar, Sahel, ørkenkantar) og historisk delar av Midtøsten (utdødd der). Livsmiljøkrav: Varme, tørre klima; opne grasmarker/savannar; altetende kost (planter, insektar, små vertebratar). Antarktis: Frostet, isdekt, ingen ve
Antarktis har ingen byer, ingen permanente beboere og ingen kommersiell turismeinfrastruktur – likevel tilbyr den noen av jordens mest andreverdige syn. Besøkende ankommer via ekspedisjonsskip (nov–mar) eller fly-inn-leirer. Her er hva som trekker dem. Naturlige underverk Isfjell:100 km lange. Skul
Den økende populariteten til Mount Everest — med hundreder av toppbestrebelser hvert sesong — har medført alvorlige konsekvenser for fjelllets fragile miljø, lokalsamfunn, og klatrerbransjen selv. Miljømessige påvirkninger Avfallsakkumulasjon: Toner med kastede oksygenflasker, telter, matemballasje
