Store verdenskrigshendelser 1678–1741: Traktater, krig, revolusjoner og opplysningstiden
Perioden 1678–1741 spenner fra slutten av 1600-tallet til midten av 1700-tallet – en tid med dynastekrig, kolonial ekspansjon, vitenskapelig revolusjon og opplysningstidens gryning. Europa dominerer fortellingen, men globale rippel-effekter var dyptgående.
Nøkkelhendelser tidslinje
1678–1699: Kriger og forlik
- 1678–1679: Nijmegen-traktatene – Avsluttet fransk-hollandsk krig; Frankrike får Franche-Comté, Hainaut; Nederland beholder handelsprivilegier
- 1683: Ottomansk belejring av Wien feiler – Vendingpunkt; Habsburgere begynner rekruttering av Ungarn
- 1688–1689: Den herlige revolusjon (England) – James II avsett; William III & Mary II trontatt; Bill of Rights; konstitusjonelt monarki sikret
- 1689–1697: Niårskrigen (Store alliansens krig) – Frankrike vs. europeisk allianse; ender med Ryswick-freden (1697)
1700–1714: Spanske arvefølgekrig
- Utløser: Karl II av Spania dør barnløs (1700); testamente til Philip av Anjou (Bourbon)
- Krigsførende: Frankrike/Spania vs. Store Allianse (England, Nederland, Østerrike, Preussen, osv.)
- Krigsskjul: Europa, Nord-Amerika (Queen Anne's War), Caribien, India
- 1713–1714: Utrecht- og Rastatt-traktatene – Philip V beholder Spania men forkaster fransk trone; Storbritannia får Gibraltar, Minorca, Newfoundland, Nova Scotia, Asiento (slavehandels-monopol)
1700–1721: Den store nordiske krig
- Sverige (Karl XII) vs. Russland (Peter I) + allianse
- 1709: Poltava – Svensk hær knust; Russland dukker opp som Østersjømakt
- 1721: Nystad-freden – Russland får Estland, Livland, Ingria, Karelen; St. Petersburg grunnlagt (1703)
1715–1741: Opplysningstid og dynastiske skift
- 1715: Ludvig XIV dør → Regentskap (Orléans) → Ludvig XV; Frankrikes kulturelle hegomoni toppes
- 1713: Pragmatisk sanktion – Karl VI (Habsburg) sikrer datter Maria Theresias arverett
- 1721: Robert Walpole blir Storbritannias første de facto statsminister
- Opplysningstidens figurer aktive: Voltaire, Montesquieu, Locke (d. 1704), Newton (d. 1727), Leibniz (d. 1716), Bach, Handel, Vivaldi
- 1733–1738: Polsk arvefølgekrig – Bourbon vs. Habsburg; ender med Wien-freden (1738)
- 1739–1748: Jenkins' øre-krig / Østrigsk arvefølgekrig – Starter 1739 (britisk-spansk); slår sammen til bredere krig 1740 (Maria Theresias arverett utfordret)
Globale og koloniale utviklinger
- Mogul-riket: Aurangzeb (d. 1707) → fall; Maratha-oppgang; europeiske handelsposter ekspanderer
- Qing-Kina: Kangxi (1661–1722) → Yongzheng → Qianlong; konsolidering, ekspansjon (Taiwan, Mongolia, Tibet)
- Tokugawa-Japan: Sakoku (lukket land) forankret; Genroku-kultur blomstrer
- Atlanterhavsslavehandel: Toppdekader; ~6 mill afrikanere transportert 1678–1741
- Nord-Amerika: Kolonial vekst; Yamasee-krig (1715); slavekoder forherdes; Great Awakening begynner (1730-tallet)
- Vitenskap: Royal Society, Académie des Sciences; kalkulus-prioritetsstrid (Newton/Leibniz); Linnés taksonomi begynner
Hvorfor denne perioden betyr noe
Den smedte det moderne statsystemet (Vestfalen → Utrecht), global kapitalisme (slavehandel, charter-selskaper), vitenskapelig rasjonalitet, og det imperiale kartet som definerte de neste to århundrene. Opplysningstidens ideer – frihet, fremgang, fornuft – ble smed i disse kriges degn.
