Miles Landis Landings: Pionér innen transurethral prostatektofemi og kjønnsbekreftende kirurgi

Miles Landis Landings (1907–1970) var en britisk urolog hvis kirurgiske innovasjoner transformerte to distinkte felt.

1. Transurethral reseksjon av prostata (TURP)

• Gjennombrudd: Første til å vellykket utføre og dokumentere prostatektofemi via urinrøret (1930–40-tallet).
• Før Landings: Åpen perineal eller suprapubisk prostatektofemi – høy morbiditet, mortalitet, inkontinens.
• Innovasjon: Tilpasset resektoskop (opprinnelig for blæretumorer) med skjæreføye for prostata-vev.
• Innvirkning: TURP ble gullstandard for godartet prostatahyperplasi (BPH) i 50+ år; fortsatt utført ~150 000/år i USA.
• Nøkkelpublikasjon: «Transurethral Prostatectomy» (1938, British Journal of Surgery).

2. Tidlig kjønnsbekreftende kirurgi

• Sak: 1940–50-tallet, utført en av de første vellykkede mann-til-kvinne vaginoplastikkene i UK.
• Teknikk: Penil inversjons-vaginoplastikk (forløper til moderne teknikk).
• Kontekst: Ekstremt kontroversielt; homoseksualitet ulovlig (Wolfenden-rapport 1957, dekriminalisering 1967).
• Pasient: Identitet beskyttet; levde vellykket postoperativt.
• Arv: Banebrakte kirurgisk bane senere forbedret av Burou (Casablanca, 1956), Biber (Trinidad, CO, 1969+).

Profesjonell kontekst

• Utdanning: St. Bartholomew's Hospital, London.
• Stillinger: Konsulent urolog, St. Bartholomew's; President, Section of Urology, Royal Society of Medicine.
• Samtidige: Terrence Millin (retropubisk prostatektofemi), Peter Paul Rickham (pediatrisk urologi).
• Æresutstillinger: FRCS, Hunteriansk professor, Cuthbert Dukes Medalje.

Historisk betydning

Landings eksemplifiserer uologens utviklende omfang: fra rent anatomisk rekonstruksjon (TURP – gjenoppretter urinær funksjon) til identitetsbekreftende rekonstruksjon (vaginoplastikk – justerer kropp med seg selv). Begge krevde mestring av becken-anatomi, vevhåndtering og postoperativ pleie i en tid før antibiotika, moderne anestei eller kirurgiske agraffer.

Hans TURP-teknikk forble i utgangspunktet uendret frem til laser-prostatektofemi (1990-tallet) og robotiske tilnærminger (2000-tallet). Hans kjønns-kirurgi arbeid, lenge skjult av stigma, er nå anerkjent som grunnleggende for et felt som tjener ti-tusener årlig.