Tokugawa-shogunatets definerende politikk: Sakoku (nasjonal isolasjon), 1603–1868

Den mest konsekvensrike handlingen av Tokugawa-shogunatet var Sakoku («lukket land»)-politikken, et systematiskt isolasjonsregime pålagt fra 1630-årene til 1853:

Sentrale tiltak

1. Begrenset utenlandsk handel: Begrenset til Nagasakis Dejima-øy (hollendere og kinesere); senere begrenset koreansk og ryukyuansk kontakt via Tsushima og Satsuma-domener.
2. Forbudt japanske reiser utlandet: Dødsstraff for å forlate eller vende tilbake fra utlandet; bygging av store skip forbudt.
3. Utviste utlendinger: Spanjorer (1624), portugisere (1639) og kristne misjonærer (ved 1638) ble utvist; kristendom brutalt undertrykt.
4. Kontrollert informasjon: Strens sensur av importerte bøker; begrenset hollandske studier (Rangaku) tillatt for medisin/vitenskap.

Konsekvenser

Sakoku sikret 250 år med indre fred (Pax Tokugawa), kulturell blomstring (ukiyo-e, haiku, kabuki) og unik samfunnsutvikling – men etterlot Japan teknologisk bakvest for Vesten, og førte til Meiji-restaurasjonen etter commodore Perrys ankomst i 1853.