Rundt 90 arter afrikanske anteloper vandrere på kontinentet, men de er kun forsynt av én art okapi. Okapien er ikke slektet med antelopen; dens nærmeste slektning er giraffen. En antelop er en jevntåt klovdyr slektet med storfe, geiter og sau. Okapi og anteloper er bladspisere, noe som betyr at de spiser kvister, skudd og blader av trær og busker. Anteloper gresseter også, noe som betyr at de spiser planter på bakkenivå.
Okapien er en tyggjern funnet kun i de tropiske skogene i Zaire i høyder mellom 500 og 1000 meter. Dens gjennomsnittlige kroppslengde er 2,4 meter og den står ca. 1,5 meter på skulderen. Den har en lang hals, store fleksible ører og en brun kropp. Okapien har zebrastreker på beina og bakparten og hvite strømper på anklene. Fargelen brukes til camouflage i skogene der den lever. Som slektninga giraffen, har okapien en lang svart tunge brukt for bladspising og stell. Diaten deres er variert, og de har til og med vært kjent for å spise kull fra brente trær.
Antilopinae er en underfamilie i familien bovidae. Generelt er de små til middels store anteloper utviklet for løping over åpent territorium. Springboken lever i Sør-Afrika. Den er 122 til 142 cm lang og står 74 til 89 cm høyt på skulderen og veier 30 til 48 kg. Thomsons gazelle lever i Kenya, Tanzania og sør-Sudan. Den er 0,8 til 1,2 meter lang, står 0,55 til 0,8 meter høyt på skulderen og veier 15 til 35 kg. Gerenuken er litt større, på ca. 43 kg og 140 til 160 cm lang og lever nær samme region som Thomsons. Alle bladspiser og gresseter, og gerenuken er kjent for å stå på bakbeina for å nå ellers utilgjengelige treblader. De lever alle i flokker hvis sammensetning varierer fra bachelor-flokker til mors-grupper til hanner med harem.
Dik-dik, døpt etter sitt alarmroep, er de minste antelopene. De er av slekten madoqua. Minst tre arter dik-dik finnes i Somalia, Etiopia, Kenya, Uganda, Sudan, Namibia, Tanzania og Angola. De står ca. 30 cm på skulderen og veier fra 3 til 5 kg. Dik-diker er så små at de må spise mye, mestepartens blader av trær og busker, gresser og urter og seg. De får mesteparten av vannet sitt fra vegetasjonen de spiser. De lever i familiegrupper av foreldre og deres avkom.
Taurotragus-slekten har to arter antelop, den vanlige og giant eland. Elander er de største antelopene. Den gigantiske eland lever fra Senegal gjennom sør-Sudan. Hannene er større enn hunnene og veier mellom 400 og 1000 kg. Hunnene veier mellom 300 og 600 kg. Hannen står 1,2 til 1,8 meter høyt på skulderen og er 2,1 til 3,4 meter lang. Den gigantiske elanden har enorme spiralhorner og selv disse kan være opptil 1,2 meter lange på hannene. Den vanlige elanden finnes fra Etiopia ned til Sør-Afrika og er bare litt mindre enn den gigantiske elanden. Begge elander lever i flokker på ca. 25 individer og spiser blader og frukter fra trær, gresser og urter. Elander brukes for kjøtt, skinn og melk – Trotz deres størrelse er de dvale dyr og lette å tamme.
Savanner er store områder med grasmark som predominere i Afrika. De finnes i India og i noen nordlige regioner av Sør-Amerika. De dominerende plantelivsformene i savannene er gress og små planter. Det finnes noen trær, men de er ganske sjeldne. Likevel finnes det andre vedaktige planter i form av to
Minnesverdige for sin størrelse og unike anatomi, er elefanter favoritten til skolebarn – og mange voksne – overalt. Den afrikanske elefanten er en imponerende art, da den er større og mer aggressiv enn sin asiatiske motpart. Elefanene du ser i en sirkus eller i en film, er utelukkende asiatiske ele
Det finnes ingen større skapning som vandrere jordens overflate enn den afrikanske elefanten. De er enda større enn asiatiske elefanter, veier opptil 6 350 kg (14 000 pund). Den beste måten å skille mellom de to er å se på ørene deres. Afrikanske elefanters ører er betraktelig større enn asiatiske e
