Språk som tales i Eswatini (tidligere Swaziland): Offisielle & minoritetsspråk

Eswatini, det sørafrikanske kongeriket tidligere kjent som Swaziland, har et rikt språklig landskap formet av historie, geografi og kulturelt mangfold. Landet gjenkjenner to offisielle språk samt flere minoritets- og innvandrerspråk som tales i sine fellesskap.

Offisielle språk

• siSwati (Siswati): Nasjonalspråket, tales av over 95% av befolkningen som første- eller andrespråk. Det er et bantuspråk i Nguni-gruppen, nært beslektet med zulu, xhosa og ndebele. Brukes i parlamentet, tradisjonelle ceremonier, media og dagligliv.
• Engelsk: Språket for regjering, handel, høyere utdanning og rettssystemet. Inført under britisk protektorat-tid (1903–1968), forblir essensielt for internasjonal forretning og turisme.

Andre språk som tales

Grunnlag i migrasjon, arbeidsbevegelse og grenseoverskridende bånd, har flere andre språk tilstedeværelse i Eswatini:

• Zulu: Vidt forstått p.g.a. språklig likhet med siSwati og historiske lenker til KwaZulu-Natal, Sør-Afrika.
• Tsonga (Xitsonga): Tales av fellesskap med røtter i sørlige Mozambique og Sør-Afrikas Limpopo-provins.
• Sotho (Sesotho): Nærværende blant migrantarbeidere og familier fra Lesotho og Sør-Afrikas Freistat.
• Ndebele: Tales av små fellesskap, beslektet med Nguni-språkfamilien.
• Xhosa: Høres i områder nær den sør-afrikanske grense.
• Afrikaans: Brukes av noen etterkommere av boere-bosettere og i grensehandel.
• Portugisisk: Tales av mosambikanske innvandrere og i handel med naboland Mozambique.

Språk i dagliglivet

De fleste Emaswati (Eswatini-borgere) er to- eller trespråklige, og bytter bekvemt mellom siSwati hjemme og i tradisjonelle settinger, engelsk på jobb og skole, og regionale språk i grensefellesskap. Dette flerspråklighet reflekterer kongerikets posisjon som et kulturelt kryss i Sør-Afrika.