Glasnost: Innført av Mikhail Gorbachev i 1985

Mikhail Gorbachev, generalsekretær for Sovjetunionens kommunistparti (1985–1991), innførte glasnost («åpenhet», «gjennomsiktighet») som en kjerne-reformpolitikk i 1985–1986, siden perestroika («omstrukturering»).

Hva Glasnost Innebar

• Pressefrihet: Avslappet sensur; tidligere forbudte emner (Stalins forbrytelser, Tsjernobyl, Afghanistankrigen, korrupsjon, nasjonalisme) åpent diskutert.
• Litterær/Kunstnerisk Frihet: Publisering av Solzjenitsyn, Grossman, Achmatova; avantgarde-teater, film.
• Historisk Reevaluering: Offisiell omvurdering av Stalin, rensingar, Molotov-Ribbentrop-pakt, Katyn-massakren.
• Politisk Pluralisme (begrenset): Uformelle grupper, folkefronter, omstridte valg (1989 Folkets deputatkongress).
• Redusert Hemmelighold: Arkiver åpnet; utenlandsreiser lettet; støyforstyrrelser av utenlandske kringkastninger stoppet.

Motivasjoner

• Mobilisere offentlig støtte for perestroika (økonomisk reform) ved å avsløre systemfeil.
• Bekjempe korrupsjon og stagnasjon gjennom åpenhet.
• Modernisere USSR for å konkurrere med Vest.

Uønskede Konsekvenser

• Løslot nasjonalistiske bevegelser (Baltikum, Kaukasus, Ukraina).
• Undergravet kommunistpartiets legitimitet (historie avslørt).
• Styrket reformere (Jeltsin) og hardlinjere (1991-kuppforsøkere).
• Bidro til USSR-oppløsning (1991).

Arv

Glasnost var revolusjonær i et system bygget på hemmelighold. Det forårsaket ikke kollapsen alene – men gjorde den mulig ved å bryte informasjonsmonopolet. Gorbachev vant Nobels fredspris (1990); døde 2022.