Hvordan en rutsjebane starter: Kjedeløftbakken

I begynnelsen av nesten hver tradisjonell rutsjebane, trekkes toget opp den første bratte bakken av en kjedeheis.

Mekanisme

1. Kjedehake (eller «kjedeheis-hake») — en tung metall-pall på undersiden av lokomotivet (eller hver vogn).
2. Kontinuerlig kjede — løper i en rille langs midten av løftbakken, drevet av elektromotorer på toppen (100–500+ hk).
3. Engasjement: Mens toget ruller frem fra stasjonen, faller kjedehaken og griper et kjedeledd.
4. Oppstigning: Motoren trekker kjeden, drar toget opp med konstant hastighet (~1–3 m/s). Anti-tilbakerull-haker (ratchet) klikker inn i banen, forhindrer tilbakerulling hvis kjeden revner.
5. Slipp: På toppen, slir kjedehaken ut (kammekanisme), og toget friruller ned den første fallet, omdanner potensiell energi til kinetisk energi.

Moderne alternativer

• Kabelheis: Stålkabel i stedet for kjede (stille, raskere, f.eks. Intamin «Mega-Lite»).
• Lansebane (LSM/LIM/hydraulisk): Ingen løftbakke – toget akselererer horisontalt til 100+ km/t på sekunder (f.eks. Kingda Ka, Top Thrill Dragster).
• Vertikal heis: Heis-stil løft (f.eks. Gerstlauer Euro-Fighter).

Kjedeheisen forblir den klassiske, pålitelige, og mest vanlige måten å gi en rutsjebane sin initielle potensielle energi på.