Landbro-teori på Filippinene: Wallaces linje, Webers linje og Pleistocene-tilknytninger

Filippinenes extraordinære biologiske mangfold forklares ved dets posisjon ved kollisjonen av tektoniske plater og biogeografiske riker — forbundet og isolert av Pleistocene landbroer.

Biogeografiske linjer: Konteksten

Wallaces linje (1859)

Går mellom Bali/Lombok og Borneo/Sulawesi. Skiller Indomalayansk (asiatisk) fauna (tigrer, noshorn, orangutanger, hornfugler) fra Wallaceansk/Australasisk fauna (pungdyr, kakaduer, kloakkdyr). Merker dypvanns-barriere aldri overbrukt.

Webers linje (1904)

Lengre øst (gjennom Sulawesi, Molukkene). Skiller asiatisk-opprinnelig ferskvannsfisk/evertebrater fra australasiske. Speiler dypere oseaniske barrierer.

Filippinenes posisjon: Hele arkipelagen ligger øst for Wallaces linje — i overgangssona (Wallacea). Ingen store asiatiske pattedyr (ingen tigrer, elefanter, noshorn naturlig).

Pleistocene landbroer (Glaziale maksima)

• Havnivåfall: ~120–135 m lavere ved Siste Glaziale Maksimum (LGM, ~21 ka).
• Sunda-skellet eksponert: Koblet Sumatra, Java, Borneo, Bali til fastlands-Asia. Palawan, Mindoro, muligens Calamianes koblet til Borneo via landbroer.
• Filippinsk øyer: De fleste (Luzon, Visayas, Mindanao) forble isolerte av dype kanaler (>200 m). Ingen landbro til fastlands-Asia.
• Mindanao–Sulawesi? Mulig tenn kobling via Sangihe/Talaud-buer – omstridt.

Biologiske konsekvenser

• Palawan = «Sundaic»: Deler fauna med Borneo (pangolin, bjørne-katt, hornfugler, musdyr) pga. landbro.
• Resten av Filippinene = «Oseanisk»: Høy endemisme (>50 % ryggdyr). Kolonisert ved overvanns-utbredelse (flåting, flyvning, svømming).
• Megafauna-fossiler: Stegodon (elekt-slektning), Rhinoceros philippinensis, Homo luzonensis (Callao-hule, 67 ka) — nådd via sjelden utbredelse eller kortvarige land-tilknytninger under ekstreme lavstand.
• Menneske-vandring: Første mennesker (Tabon Mann, ~47 ka; Callao, ~67 ka) ankom via sjø-kryssinger — sjøfartsevne bevist.

Etter-glasial isolasjon

Stigende hav (~11–6 ka) flodet skjell, isolerte populasjoner → allopatrisk artedannelse → Filippinenes mega-mangfold (f.eks. 600+ fuglearter, 200+ pattedyr, 1 000+ orkideer, mange enkel-øy-endemitter).

Moderne implikasjoner

• Vern: Palawan ulik Luzon/Visayas/Mindanao — separate planleggings-enheter.
• Invasiv arte-sårbarhet (oseaniske øyer mangler forsvar).
• Klimaendringer: Ingen landbroer for oppover-vandring; «eskalator til utsryddelse» på fjell.

Filippinenes biogeografi er skrevet i dyp vann, ikke landbroer – noe som gjør dens endemisme verdifull og dens vern akutt.