Slotter og gravninger: De fleste slotter var IKKE omgitt av vann

Misforeståelse: «De fleste slotter hadde gravninger.» Realitet: Kun en minoriteten av slotter var omgitt av vann.

Hvorfor gravninger var sjeldne

• Kostnad: Graving, tetting (leire/puddling), vedlikehold av vannstand = enorme utgifter.
• Geologi: Krever høyt grunnvann, upennet underlag, eller pålitelig elveomledning.
• Teknikk: Demninger, sluser, matningskanaler — kompleks hydrologi.
• Klima: Frost (isbroer), tørke (tørr gravning = verdiløs), sedimentering.

Hvor gravninger *fantes*

• Lavlandssteder: England (Bodiam, Leeds, Kenilworth), Nederland, Flandern, N. Frankrike, N. Tyskland — leirejord, høyt grunnvann.
• Palass-festninger: Mer symbolsk/status enn rent militært (f.eks. Château de Vaux-le-Vicomte).
• Byslotter: Mottatt fra bykanaler/elver (f.eks. Tower of London — nå tørr).

Vanlige alternativer

• Tørre graver (fosséer): Gravd grav, bratte sider — billigere, effektiv.
• Naturlig topografi: Klipper, elver, myrer, haug (f.eks. Edinburgh, Stirling, Carcassonne).
• Palisader / stakett: Tømmer — tidlig/motte-and-bailey.

Gravningsfunksjoner (når tilstede)

• Forhindre undermining (sapping).
• Hold belæringstårn/rammer på avstand.
• Viser prestisje.

Konklusjon: Gravninger er en høystatus, lavlandsspesialitet — ikke normen. De fleste slotter støttet seg på høyde, stein og tørre graver.