Verktøy for å finne en sunket skip på havbunnen

Å finne et skipbrudd i dypet krever et trinnvis sensorsett, typisk deployert fra forskningsskip:

1. Multibåle ekolodd (MBES): Skrovmontert; sender ut hundreker av stråler for å kartlegge bunntopografi med 1–5 m oppløsning. Oppdager vrak-formede anomalier (hauger, felt med fragmenter). Første grovsøk.
2. Side-scan sonar (SSS): Towed «towfish» sender vifterformede pulser sideveis; skaper høyreoppløste (cm-nivå) akustiske bilder av bunnttekstur og objekter. Avdekker skipstruktur, orientering, fragmenter. Towed på 10–50 m høyde.
3. Magnetometer: Towed eller AUV-montert; detekterer forstyrrelser i jordens magnetfelt fra ferromagnetisk materiale (skrov, motorer, last). Utmerket for begravde eller lave vrak.
4. Sub-bunn profilerer (Chirp/Boomer): Penetrerer sediment for å bilde begravde strukturer, stratigrafi, og vrakets begravelsesdybde.
5. ROV (Remotely Operated Vehicle): Kabelstyrt, pilotstyrt; HD-kameraer, manipulatorarmer, lys, sugsampler. Nær visuell ID, genstandsgjenvinning, dokumentasjon. Dybde til 6 000+ m.
6. AUV (Autonomous Underwater Vehicle): Ukoblet; forhåndsprogrammerte søkelinjer. Bærer MBES, SSS, magnetometer, kameraer. Effektivt for stor-areal systematisk søk (f.eks. Titanic, Endurance-søk).
7. Dredging / Utgraving: Kontrollert sedimentfjerning (airlift, vann-dredge) for å avdekke begravde artefakter – kun etter nøyaktig kartlegging og arkeologiske tillatelser.

Moderne søk kombinerer disse: MBES for regional kartlegging → SSS/magnetometer for mål-ID → ROV/AUV for verifisering → utgraving hvis berettiget. Kjente suksesser: Titanic (1985), Bismarck (1989), USS Indianapolis (2017), Endurance (2022).