Hvorfor kommer havet inn og ut?

Stigningen og fallet av havnivået, også kjent som tidevann, er først og fremst forårsaket av tyngdekraften til månen og solen. Slik fungerer det:

Månens gravitasjonstrekk:

– Månen er den primære faktoren for å skape tidevann. Dens gravitasjonskraft utøver et sterkt trekk på jordens hav, noe som får dem til å bule litt ut på den siden av jorden som vender mot månen. Dette skaper høyvann.

– På motsatt side av jorden (vendt bort fra månen) buler havet også litt ut på grunn av månens differensielle gravitasjonskraft. Dette er også høyvann.

Solas innflytelse:

– Solen utøver også en gravitasjonspåvirkning på jordens hav, dog i mindre grad sammenlignet med månen. Solens gravitasjonskraft bidrar til tidevannet, men effekten er omtrent 44 % av månens.

Kombinerte effekter:

– De kombinerte gravitasjonseffektene av månen og solen samhandler for å skape høy- og lavvann på forskjellige steder på jorden. Når månen og solen er på linje (på samme eller motsatte sider av jorden), kombineres gravitasjonskreftene deres, noe som resulterer i sterkere høyvann (kjent som springflo).

- På den annen side, når månen og solen står vinkelrett på hverandre, opphever gravitasjonskreftene hverandre delvis, noe som fører til svakere høyvann (kalt flottvann).

Jordens rotasjon:

– Når jorda roterer rundt sin akse én gang om dagen, beveger ulike deler av jordoverflaten seg gjennom tidevannsbulene skapt av månen og solen. Denne rotasjonen fører til at havet kommer inn og går ut (flo og fjære) i et rytmisk mønster to ganger om dagen.

Oppsummert er den primære drivkraften bak stigningen og fallet av havnivået (tidevann) månens og solens gravitasjonskraft, kombinert med jordens rotasjon. Disse faktorene skaper sammen de intrikate og observerbare tidevannsmønstrene som oppleves rundt om i verden.