Ganges-elvens primære kilde er Bhagirathi-elven, som har sitt opphav i Gangotri-isbreen (Gaumukh, «Ku-munn») i Garhwal Himalaya i Uttarakhand, India, på ca. 3 892 m (12 769 ft) høyde (ikke 7 000 m – isbreens terminasjon er lavere; fjellene over når 6 000–7 000 m).
Bhagirathi flyter ~205 km før den møter Alaknanda-elven ved Devprayag. Fra denne samfloden kalles elven offisielt Ganges (Ganga). Alaknanda, mats av Satopanth og Bhagirath Kharak isbreer, er hydrologisk større ved samfloden, men hindutradisjonen utpeker Bhagirathi som kildeelven.
Hinduskosmologi sier at kong Bhagirathas bot fikk Ganga fra himmelen til jorden, fanget i Shivas hair for mykne nedstigningen – isbreens isete hule fremkaller dette bildet. Hydrologisk trekker Gangotri-isbreen (30 km lang, 2–4 km bred) seg ~20 m/år pga. klimaendringer, truer langsiktig strøm.
Fra Devprayag flyter Ganges 2 525 km gjennom Gangetic-sletten – Haridwar, Kanpur, Prayagraj (Sangam med Yamuna), Varanasi, Patna – inn i Bangladesh (som Padma), slår seg med Brahmaputra (Jamuna) og Meghna for å danne den store Ganges-Brahmaputra-deltaen, ut i Bengalbukta.
Romanen «River Wind» sentrerer seg om Joseph Thunder Horse, en Cheyenne-gutt på Cheyenne River-reservatet i 1950-årenes South Dakota. Kjernekonflikten er spenningen mellom hans tradisjonelle Cheyenne-kultur og det dominerende hvite samfunnet. Han elsker sin arv, men møter diskriminering på en statli
Elver transporterer sediment fra to fundamentale kilder: 1. Væringsbrytning & erosjon av berggrunn & jord (Landskapsdenudasjon) Fysisk væringsbrytning: Frost-tining, termisk ekspansjon, rotkløfting, abrasjon knuser berg til partikler. Kjemisk væringsbrytning: Oppløsning, hydrolys, oksidasjon endrer
To nøkkelproblemer som tennte offentlige elvevern-bevegelser Moderne elvevern vokste fram av to kriser som gjorde usynlig degradering synlig og politisk akutt. 1. Vannforurensning: Den synlige krisen Etterkrigsindustrialisering gjorde elver til åpne kloakker. 1969 Cuyahoga-elv-brannen (Cleveland) –
