Bratte havinnganger kalles fjorder

En fjord (eller fiord) er en lang, smal, dyp innsjø av havet begrenset av bratte klipper — hugget ut av isbreer, deretter flødet av stigende hav.

Dannelsesprosess

1. Isbre flyter ned en forhåndseksisterende dal (V-formet).
2. Is eroderer dal til U-form: bratte vegger, flat bunn, overdyppet basseng.
3. Isbre trekker seg tilbake; havnivå stiger (post-glasialt) → fløder dalen.
4. Resultat: Fjord — ofte dypere innlands enn i munn (terskel/sill).

Klassiske eksempler

• Norge: Sognefjorden (204 km, 1 308 m dyp), Geirangerfjorden, Nærøyfjorden (UNESCO).
• New Zealand: Milford Sound (Piopiotahi), Doubtful Sound (Fiordland).
• Chile: Patagoniske fjorder (Chilenske fjorder).
• Alaska: Glacier Bay, Tracy Arm, Kenai Fjords.
• Grønland: Scoresby Sund (største system), Ilulissat Icefjord.
• Canada: British Columbia kyst (f.eks. Jervis Inlet).

Nøkkelfunksjoner

• Sill: Grunn berggrunnsrygg i munn (terminal morene) — begrenser sirkulasjon, skaper anoksiske dype bassenger.
• Hengende daler: Sideisbreer kommer inn høyt → foss (f.eks. Stirling-fossen, Milford).
• Stratifisering: Ferskt overflagslag (avrenning) over salt dypvann.

Ikke fjorder

• Rias (nedsenkte elvedaler — f.eks. Chesapeake Bay, Galician rías) — ingen glasial overdypping.
• Sunder (brede, ofte glasiale men ikke overdyppet — f.eks. Puget Sound).

Fjorder er isbreers signatur på kystlinjen — dype, dramatiske og biologisk unike.