Sjøforsvar Tiltak er typisk utformet for å forhindre eller dempe virkningene av flom, erosjon og stormskader, mens kystforvaltningstiltak er utformet for å beskytte og forbedre det naturlige miljøet ved kysten.
Noen vanlige sjøforsvarstiltak inkluderer:
* Sjøvegger: Dette er vertikale strukturer bygget langs strandlinjen for å hindre bølgeovertopp.
* Groynes: Dette er strukturer bygget vinkelrett på strandlinjen for å fange sand og forhindre erosjon.
* Møller: Dette er strukturer bygget offshore for å spre bølgeenergi og beskytte strandlinjen mot erosjon.
* Strandnæring: Dette innebærer å legge sand til en strand for å øke dens høyde og redusere risikoen for erosjon.
* Gjenoppretting av sanddyner: Dette innebærer å plante vegetasjon på sanddyner for å bidra til å stabilisere dem og forhindre erosjon.
Noen vanlige kystforvaltningstiltak inkluderer:
* Arealplanlegging: Dette innebærer å regulere bruken av areal i kystområder for å beskytte sensitive naturtyper og hindre utbygging i høyrisikoområder.
* Habitatbevaring: Dette innebærer å beskytte og gjenopprette naturlige habitater i kystområder for å støtte biologisk mangfold og gi økosystemtjenester.
* Vannkvalitetsstyring: Dette innebærer å regulere utslipp av forurensninger til kystvann for å beskytte livet i havet og menneskers helse.
* Tilpasning til klimaendringer: Dette innebærer å iverksette tiltak for å tilpasse seg virkningene av klimaendringer på kystområder, som for eksempel stigende havnivå og økende stormintensitet.
Generelt er sjøverntiltak mer fokusert på å beskytte land mot havet, mens kystforvaltningstiltak er mer fokusert på å beskytte det bredere kystmiljøet. De to er imidlertid ofte komplementære og kan brukes sammen for å oppnå en helhetlig tilnærming til kystvern.
Å krysse elven Ohio for slaver ble ikke kjent som en hindring under deres reise til frihet; i stedet var det en hindring å krysse Mississippi-elven.
Meningsfull vil best beskrive havet på grunn av dets overflod av liv og dets rolle i å regulere klimaet.
Mens det er betydelige tidevannssvingninger i visse deler av Great Lakes, spesielt i Lake Michigan og Lake Erie, er de generelt ikke sterke nok til å generere tilstrekkelig kraft for et storskala tidevannskraftverk. Tidevannskraftverk krever en betydelig forskjell i vannstand mellom høyvann og lavva
