Brasils avskogningsrater har sviddet vilt over tiår, men trenden forblir alarmende – spesielt i Amazonien, planeten største regnskog.
| Periode | Årlig gjennomsnitt | Toppår | Kontekst |
|---|---|---|---|
| 1988–1999 | ~18 000 km² | 29 059 km² (1995) | Tidlig overvåking (INPE PRODES) |
| 2000–2004 | ~23 000 km² | 27 772 km² (2004) | Ekspansjons-topp |
| 2005–2012 | ~10 000 km² | 27 772→4 571 km² | Påtving, soya-moratorium, verneområder |
| 2013–2018 | ~6 500 km² | 7 989 km² (2016) | Relativ stabilitet |
| 2019–2022 | ~11 000 km² | 13 235 km² (2021) | Bolsonaro: påtving-rygging |
| 2023 | 9 001 km² | — | Lula: 50 % reduksjon vs. 2022 |
Vitenskap advarer: **20–25 % avskoging → Amazonien dør tilbake → savannisering**. Nåværende: ~17–18 % (Amazon-biomet). Hver hektar tapt bringer terskelen nærmere.
Brasils avskoging er ikke bare et brasiliansk problem – det er en **planetarisk grense**. Løsningen krever påtving, økonomiske alternativer, urbefolkede rettigheter og global markedsansvarlighet.
Per min kunnskaps-avkorting (april 2024) kan jeg ikke tilgjøre sanntids flagg-protokoller. Det Australiske nasjonale flagg på Sydney Harbour Bridge hises på halvstang kun på utpekte anledninger: Planlagte halvstangs-dager (Årlig) Anzac Day (25. april) – Daggry til middag, så full mast. Husker-dagen
Å spørre om «høyden til Sør-Australia» er som å spørre om temperaturen i et hus – den varierer dramatisk fra rom til rom. Sør-Australia er en stor stat (984 321 km², større enn Frankrike og Tyskland kombinasjon) som omfatter kystlinjer, sletter, gamle fjellkjeder, og kontinentens største innlandsinn
Fiji er en del av kontinentet Oceanien, en Stillehavsregion som omfatter Australia, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Salomonøyene, Vanuatu, Fiji og mange mindre øyer og atoller.