Japans åndelige landskap handler ikke om å velge én religion – de fleste japanere praktiserer Shinto og Buddhisme samtidig, med konfusiansk etikk vevd inn i sosialt tøffel. Her er hvordan de tre søylene skiller seg og overlapper.
Urfolk, animistisk, ikke-dogmatisk. Ingen stifter, ingen skrift, ingen konversjon.
~80 % av japanere besøker skrin årlig; få identifiserer seg som "shintoist" eksklusivt.
Ankom 6. årh. via Korea/Kina. Flere skoler sameksisterer:
Rolle: Begravelser, minneseremonier (obon), forfedre-tavler (ihai), kirkegårdsriter. ~70 % buddhistiske begravelser.
Kinesisk filosofi (5. årh. f.Kr.) → Japan 5. årh. e.Kr. Ingen dyrkelse, ingen prester.
Kristendom (~1–2 %), Nye religioner (Soka Gakkai, Tenrikyo, osv. ~10 %), Islam, Judaism, Bahá'í – små men synlige.
Konklusjon: Spør en japansk person om religion, svarer de "ingen" eller "buddhist" – men se dem klappe på et skrin, tenne røkelse i et tempel, og ære foreldre med konfusiansk hengivenhet. Alle tre. Samtidig.
Den kinesiske mur beskyttes av: Kinesisk sentralregjering – nasjonale lover og midler for restaurering/vern. Lokale provinsregjeringer – patruljer, kontrollpunkter, og lokal forvaltning for å forhindre vandalisme og tyveri. UNESCO-verdensarvstatus – internasjonal anerkjennelse og rammeverk for beva
«Streng asiatisk forelder»-stereotypen reflekterer kulturelle mønstre, ikke universell sannhet. Foreldreskikk varierer enormt over 4,7 milliarder folk, 50+ etnisiteter og sosioøkonomiske stratas. Forskning identifiserer likevel gjentagende temaer i mange øst/sørøst/sør-asiatiske innvandrerfamilier:
Japans imperialistiske ekspansjon (1895–1945) ble drevet av: Strategiske imperativer Ressurser – Mangelte olje, jern, kull, gummi; Mansjuria hadde kull, jern, soya, tømmer. Mattrygghet – Ris, soya fra Korea/Mansjuria matet voksende befolkning. Markeder – Fanget forbrukere for japanske tekstiler, in