Japanske skriftsystemer forklart: Kanji, Hiragana, Katakana & Romaji

Japansk bruker ikke et alfabet – det ansetter fire skrifter samtidig, hver med en distinkt rolle. Å mestre deres samspill er nøkkelen til geletterhet.

1. Kanji (漢字) — Logografisk kjern

~2 136 jōyō (daglig bruk) tegn; ~50 000 eksisterer historisk. Hvert representerer en betydning + en eller flere lesemåter:

• On'yomi (sino-japansk): f.eks. 水 = sui
• Kun'yomi (opprinnelig japansk): f.eks. 水 = mizu

Brukes for: substantiv, verb/adjektiv-stammer, navn, sammensatte ord. Eksempel: 食べる (taberu) = «å spise» — 食 er kanji (spise), べる er hiragana (verbending).

2. Hiragana (ひらがな) — Fonetisk syllabary

46 grunntegn + diakritikker (dakuten/handakuten) + kombinasjoner = ~104 distinkte sylaber. Hvert = 1 mora (slag).

Brukes for: grammatiske partikler (wa, ga, o, ni), verb/adjektiv-endinger, ord uten kanji, barneboeker, furigana (lesehjelp). Bøyete, flytende stil.

3. Katakana (カタカナ) — Fonetisk syllabary #2

Samme 46 lyder, kantet stil. Brukes for:

• Utenlandske låneord (kōhī コーヒー = kaffe)
• Vitenskapelige/tekniske termer
• Onomatopeia (wan-wan ワンワン = gjel)
• Vekt (som kursiv)
• Selskapnavn, varemerker

4. Rōmaji (ローマ字) — Romanisering

Latinsk alfabet representasjon. Ikke et japansk skriftsystem. Brukes for: inndatametoder (IME), internasjonale skilt, nybegynnerlærebøker, akronymer (JR, NHK). Flere systemer finnes (Hepburn, Kunrei-shiki, Nihon-shiki); Hepburn er standard internasjonalt.

Hvordan de virker sammen

Eksempelsetning: 私はコーヒーを飲みます。
私 (kanji: jeg) は (hiragana: temamarker) コーヒー (katakana: kaffe) を (hiragana: objektmarker) 飲 (kanji: drikke) みます (hiragana: høflig verbending).

Geletterhet krever ~2 000 kanji + begge syllabarer. Japanske barn lærer hiragana → katakana → kanji over 9 år med obligatorisk utdanning.