ASEANs organisasjonsstruktur godkjent på 2. toppmøte (1977)

På ASEANs 2. toppmøte, Kuala Lumpur, 4–5. august 1977 godkjente ledere en ny organisasjonsstruktur for ASEAN, som erstattet ad-hoc-mekanismene fra 1967. De fire pilarene:

1. ASEAN-toppmøte (ASEAN Summit / APT)
   • Høyeste organ. Møtes minimum en gang i året (nå 2 ganger + ekstraordinære).
   • Fastlegger storpolitikk, strategisk retning, løser stridigheter.
2. ASEANs ministerråd (ASEAN Ministerial Meeting / AMM)
   • Operasjonelt beslutningsorgan. Utenriksministre + sektorminister (Økonomi, Forsvar, osv.).
   • Overvåker gjennomføring av toppmøtes beslutninger, koordinerer sektorsamarbeid.
3. ASEANs stående komité (ASEAN Standing Committee / ASC)
   • Daglig styringsorgan. Består av generalsekretær + ASEAN-ambassadører fra medlemsland (Kuala Lumpur/Jakarta).
   • Forbereder AMM, overvåker implementering, koordinerer sekretariatet.
4. ASEAN-sekretariatet
   • Permanent administrativt organ. Hovedkvarter i Jakarta, Indonesia.
   • Ledet av generalsekretær (utnevnt 5 år, ikke-meritokrati, rotasjonsbasert).
   • Profesjonelt stab + utlånt personell fra medlemsland.

Utvikling etter 1977

• 1992: Generalsekretær ble heltidsproff (ikke aktiv ambassadør).
• 2003: ASEAN-charter (kraft 2008) – juridiskfestet struktur, la til organer: ASEAN Coordinating Council, ASEAN Sectoral Ministerial Bodies, ASEAN Intergovernmental Commission on Human Rights (AICHR).
• 2010: ASEAN-fellesskapet (Politikk-Sikkerhet, Økonomi, Sosiokulturelt) – tre pilarer.

Strukturen fra 1977 = fundament for ASEANs moderne byråkrati. Fra klubb for møter til regelfasert organisasjon.