Mongolias historie: Fra oldtidens imperier til moderne statsdannelse

Mongolias eksistens som en distinkt politisk enhet spenner over to veldig forskjellige tidslinjer.

Moderne statsdannelse (1911–Nå)

29. desember 1911 erklærte Mongolia uavhengighet fra det sammenbruddende Qing-dynastiet, og etablerte Bogd Khanatet – en teokratisk monarki. Etter perioder med kinesisk reokkupasjon (1919–1921) og hvitrussisk intervenasjon, ble Den mongolske folke republikk utropet i 1924 som en sovjet-lojal sosialistisk stat. Demokratiske reformer i 1990 førte til nåværende grunnlov (1992) og navnet «Mongolia» (Mongol Uls).

Dype historiske røtter

De mongolske folkene har formet eurasiatisk historie i over to millennier gjennom påfølgende konfederasjoner og imperier:

• Xiongnu (ca. 209 f.Kr.–93 e.Kr.): Første store steppe-imperi, rival til Han Kina.
• Xianbei (93–234 e.Kr.): Ettermere i Mongolia/Manchuria.
• Rouran Khaganat (330–555): Første til å bruke «Khagan»-titellen.
• Göktürk Khaganat (552–744): Tyrkisk, men rotet i det mongolske plateauet.
• Mongolimperiet (1206–1368): Djenghis Khans skapelse – det største sammenhengende landimperiet noensinne.
• Nordlige Yuan (1368–1635): Etter-imperialt mongolske stat.
• Dzungar Khanat (1634–1758): Oirat mongolske imperium i vestre Mongolia/Xinjiang.
• Qing-herskap (1691/1758–1911): Inkorporert i Qing-imperiet.

Dermed, mens den moderne suverene staten dateres til 1911, strekker mongolsk nasjonalitet og imperiel tradisjon seg over 2 200 år tilbake.