Den kinesiske muren er ofte forestilt som ein upenetrerbar barriere som forsegla Kina frå nordlege innfellesslag. Den historiske realiteten er langt meir nynsansert: det var eit sofistikert militært system som utforska, avskrek og kompliserte innfellesslag – men aldri fullstendig stoppa bestemte erobrarar.
Ikkje ein enkel kontinuerleg mur, men eit nettverk av festningsverk bygd over to tusenår (7. århundre f.Kr. – 17. århundre e.Kr.). Ming-dynastiet (1368–1644) avsnitta som mest turistar ser i dag, representerer berre den siste, mest utdypa fasen. Systemet inkluderte:
| Innfellesslag | Periode | Korleis dei kom seg forbi muren |
|---|---|---|
| Mongolar (Gengis Khan, Kublai Khan) | 1211–1279 | Gikk rundt vestlege ender; bestakke port-kommandantar; brukte kinesiske overtakere; ren militær overlegenheit |
| Mandjurane (Qing-dynasti grunnleggjarar) | 1644 | Inviterte inn gjennom Shanhai Pass av Ming-general Wu Sangui under intern oppør |
| Diverse stepp-grupper | Gjentakende | Red rundt vestlige endar; kryssa frosne elver om vinteren; angrep ubemannede avsnitt |
Muren var aldri ment å vere ein absolut tettning. Ho fungerte som eit moderne grensesikkerhetssystem: hevde kostnaden for innfelling, kanaliserte bevegelse gjennom kontrollerebare punkt, kjøpte tid for mobilisering, og påsta suverenitet. Den største feila kom ikkje frå militær brot, men frå inndre kollaps – Ming falt for oppør, og mandjurane kom inn gjennom ein opna port.
I dag representerer muren ikkje militær fiasko, men ekstraordinær organisatorisk evne – millionar arbeidarar over hundreår skapte verldens største byggjeprosjekt. Den sanne arven er ikkje å stoppe kvar ein invasor, men å gjere kinesisk sivilisasjon i stand til å bestå og blomstre bak ein permeabel men formidable skjold.
Den universelle thailandske hilsen for «hei,» «god morgen,» «god ettermiddag,» og «ha det» er: **Sawasdee** (Thai: สวัสดี) — uttalt sà-wàt-dii Den essensielle følgesvennen: Wai Å si *Sawasdee* riktig krever **wai** (ไหว้) – en bøn-likneste gest: Press hender sammen på brysthøyde (fingerspissene på
Kambodsja deler landgrenser med tre nasjoner: Thailand – til nordvest Laos – til nordøst Vietnam – til øst og sør Det har også kystlinje langs Thailandbukta.
Mange japanske byer underholder vennskapsby-forhold over hele verden. Merkelige eksempler: Tokyo: Los Angeles (USA), Beijing (Kina), Paris (Frankrike), Seoul (Sør-Korea) Kyoto: Boston (USA), Firenze (Italia), Paris (Frankrike) Osaka: Chicago (USA), Melbourne (Australia), Shanghai (Kina) Nagoya: Los