Pre-kolumbiansk Nord-Amerika: Befolkningstetthet i 1492

En kontinent med svært variable tettheter

Estimater for befolkningstettheten i Nord-Amerika i 1492 sentrerer seg rundt et kontinentalt gjennomsnitt på 1 person per kvadratkilometer (2,6 per kvadratmil). Likevel maskerer dette gjennomsnittet enorm variasjon drevet av miljø og næringssstrategier.

Høytetthets-sentre

• Mexico-dalen (Aztek-hjerte): 25–50 personer/km² (65–130/sq mi). Intensivt jordbruk (chinampas), urbanisering (Tenochtitlan >200k), og statsorganisasjon støttet tettheter sammenlignbare med Europa eller Kina.
• Pueblo Sørvest (Chaco Canyon, Mesa Verde): Klyngede jordbruksbosetninger med lokale tettheter langt over gjennomsnitt.
• Stillehavskysten Nordvest: Tette, sesshafte jeger-samler-fisker-samfunn (f.eks. Coast Salish, Tlingit) nært av lakseruns og marine ressurser.

Lavtetthets-regioner

• Store Plains: 0,25–1 person/km² (0,65–2,6/sq mi). Nomadisk bisonjakt (etter hest) eller gående samling krevde store territorier per flokk.
• Subarktisk/Borealsk skog: Meget lave tettheter (<0,1/km²) for mobile jegere-samlere (Cree, Ojibwe, Dene).
• Arktisk: Ekstremt spredt, spesialiserte havpattedyr-jegere (Inuit, Yupik).

Metodologisk merknad

Disse tallene er rekonstruert fra arkeologiske undersøkelser, tidlige koloniale beskrivelser, bæreevnemodeller, og avdøingsforhold fra innførte sykdommer. «Konsensus»-intervallet for halvkula er 50–100 millioner; Nord-Amerika (nord for Mesoamerika) estimeres ofte til 5–15 millioner.