a. Nordlige nomadiske stammer: Hovedformålet med å bygge den kinesiske mur var å gi beskyttelse mot invasjoner og raid fra nomadiske stammer, spesielt Xiongnu, som var en konstant trussel mot den nordlige grensen til det gamle Kina.
2. Sikre nordlige territorier:
a. Territoriell utvidelse: Muren fungerte som en måte for de kinesiske dynastiene å sikre og konsolidere sin kontroll over nordlige regioner, noe som muliggjorde utvidelse av jordbruk, handel og bosetninger i disse områdene.
3. Grensekontroll og immigrasjon:
a. Regulering av mennesker og handel: Den kinesiske mur bidro til å kontrollere bevegelsen av mennesker og varer over grensen, forhindret uautorisert innreise og sikret at handel ble overvåket og beskattet i henhold til imperialistisk politikk.
4. Visning av keisermakt:
a. Statussymbol: Å bygge en så massiv struktur viste frem styrken, rikdommen og autoriteten til de kinesiske keiserne. Det fungerte som et symbol på keisermakt og forsterket keiserens kontroll over landet.
5. Forbedret kommunikasjon:
a. Relésystem: Vakttårnene og signaltårnene langs muren la til rette for effektiv kommunikasjon mellom grenseposter og sentralstyret. Dette muliggjorde rask videresending av meldinger, advarsler og militære utsendelser.
6. Administrativ kontroll:
a. Forsvar og styresett: Den kinesiske mur fungerte som en administrativ grense som hjalp til med å styre grenseregionene. Den definerte grensene for kinesisk innflytelse og muliggjorde forvaltning av ressurser, befolkning og skatt.
7. Kulturell betydning:
a. Symbol for enhet: Byggingen og vedlikeholdet av den kinesiske mur innebar samarbeid mellom ulike grupper av mennesker, noe som bidro til en følelse av nasjonal enhet og identitet for den kinesiske sivilisasjonen.
8. Økonomiske fordeler:
a. Jobbmuligheter: Å bygge den kinesiske mur ga arbeidsplasser og økonomiske muligheter for utallige arbeidere, håndverkere og ingeniører, støttet lokale økonomier og fremmet sysselsetting.
9. Handel og infrastruktur:
a. Kommersielle ruter: Tilstedeværelsen av den kinesiske mur bidro også til utviklingen av handelsruter og infrastruktur langs ruten. Karavaner og kjøpmenn brukte disse veiene for å lette langdistansehandel og kulturell utveksling.
10. Arv og kulturminner:
a. Historisk symbol: I dag er den kinesiske mur fortsatt en bemerkelsesverdig kulturell relikvie som symboliserer Kinas rike historie, arkitektoniske prestasjoner og arven fra dets eldgamle sivilisasjoner. Det trekker turister fra hele verden, og bidrar til landets kulturarv og reiselivsnæring.
Byen Kakinada , trekker India turister fra hele verden som kommer for å besøke en av sine mange templer og festivaler . Ligger på østkysten av India , er Kakinada en havneby på Bengalbukta , og en av landets viktigste inntektskilder er Kakinada Anchorage Port - en 100 år gammel godshavn . I tillegg
Den indonesiske filmen «Something Happened in Bali» har ingen slutt. Dette er en beslutning fra direktøren om å la den stå åpen for offentlig tolkning.
Påvirkningen fra kinesisk kunst på asiatisk kunst er stor og dyp, spenner over århundrer og former de kunstneriske tradisjonene i en rekke kulturer. Her er noen av de viktigste påvirkningene av kinesisk kunst på asiatisk kunst: 1. Maleteknikker og -stiler: Kinesiske maleteknikker, som blekkvaskmal