Økoturisme i Pampanga

Pampanga er en provins i Luzon, den største øya på Filippinene. Ifølge Provincial Government of Pampanga sin nettside, er dets naturressurser av vital betydning for provinsen, med jordbruk og fiske som en hovednæring, da dets landskap og sceneri tiltrekker turister fra hele verden. The Republic of the Philippines Department of Tourism beregnet at nettopp under 92 000 utenlandske reisende besøkte Pampanga i 2006.

Naturlige underverk

Ifølge Provincial Government nettsiden, anses Mount Pinatubo og Mount Arayat som «Pampangas stoltelse» og antas å være de «to mest viktig geografisk definerende punkter» i området. Reisesiden til regjeringen sier at under de to fjellene «ligger et levende, pustende, utbredt paradis» som tilbyr dramatiske utsikter, og vektlegger viktigheten av vellykket økoturisme i regionen.

Historie

Økoturisme har vært en betydelig del av Filippinenes økonomi siden 1991, da Department of Tourism jobbet sammen med United Nations Development Programme og World Tourism Organization for å skape Philippine Tourism Master Plan (TMP), ifølge Ecotourism Philippines. I 1992 ble økoturisme formelt introdusert til Filippinene, med TMP som fremmet utviklingen av bærekraftig turisme i øynasjonen. I 1999 ble en Executive Order implementert som skapte statsutstedte policyer for å videre fremme utviklingen.

Aktiviteter

Mount Arayat er det mest dominante naturlige landemerke i Pampanga, og som med andre aspekter av filippinsk kultur, er det forbundet med folklore og mystikk. Ifølge regjeringens reiseveileder, er Arayat sa å være hjemmet til Mariang Sinukuan, en mystisk fe-gudinne som vokter det naturlige underverket.

Mens Arayat er det mest fremtredende, er Pinatubo det mest kjente lokalt og globalt for sin utbrudd i 1991. Det er nå en av hovedattraksjonene i Pampanga, besøkt av turister på land- og luft-ekspedisjoner, men ifølge Ecotourism Philippines, har begge fjell trekking- og fjellklatring-aktiviteter. Per 2010 krever Pinatubo en bevaringsavgift på 20 pesos, ca. 0,45 USD.

Utenfor Pampanga

Bohol, kjent for sine Chocolate Hills, er en øy-provins i Filippinene sørøst for Pampanga der besøkende nyter kajaking, rafting og til og med interaksjon med hvalhaier. Et annet sted, Hundred Islands National Park, er en liten arkipelag av 123 øyer. Med kun tre utviklet for turister, er det håp om å holde de negative effektene av turisme i sjekk. Trekking, dyking og øy-hopping er favoritt turistaktiviteter innenfor disse øyene.

Puerto Princesa Subterranean River National Park er beliggende i Palawan, en øy sørvest for Pampanga. Parken har blitt innlemmet i UNESCO's Natural World Heritage Sites og per april 2010 konkurrerer den om inkludering på New7Wonders of Nature-listen, ifølge dens nettside. Parken tilbyr sine besøkende spektakulært sceneri samt padlebåtturer og huleutforskning.

Kontrovers

Ifølge Mary Ann Chen Ng fra Eubios Ethics Institute, finnes ingen klar definisjon av økoturisme. Grunn av dette er noen ferier utpekt som «økoturisme» helt motsatt av sin opprinnelige definisjon. Hector Ceballos-Lascurain, berømt meksikansk arkitekt og miljøvernar, definerte begrepet i 1987 som reise «til relativt uforstyrrede eller uforurensede naturlige områder med det spesifikke formålet å studere, beundre og nyte sceneriet og dets ville planter og dyr, så vel som mange eksisterende kulturelle manifestasjoner.» I Filippinene, argumenterer Chen Ng, kan kulturelle faktorer som elitisme og korrupsjon hindre sannt økoturisme.