Den andre italiensk-etiopeiske krigen: En syv måneders feltog

Datoer og kontekst

Den andre italiensk-etiopeiske krigen (også kjent som den andre abessiniske krig) varte fra 3. oktober 1935 til 5. mai 1936—syv måneder med brutalt konflikt som avdekket FN-forbundets svakt og forutsatte den kommende verdenskrigen.

Bakgrunn og invasjon

Benito Mussolinis fascistiske regime søkte å hevne Italiens ydmykende nederlag ved Adwa i 1896 og bygge et østafrikansk imperium. Ved å bruke en grenseepisode ved Walwal som fortekst, invaderte Italia fra sine kolonier Eritrea og Italiensk Somaliland uten krigserklæring. FN-forbundet fordømte agresjonen og påla begrensede økonomiske sankssjoner, men de ekskluderte olje og kull, noe som gjorde dem upraktiske.

Asymmetrisk krigføring og grytelser

Keiser Haile Selassies styrker, selv om tallrike, var dårlig utstyrt— mange soldater bar spyd og foreldede gevær mot moderne italienske stridsvogner, fly, og giftgass (brutt på Geneva-protokollen). Italienerne benyttet terrorbombing, sennepgass-angrep, og straffefri eksekusjoner. Nøkkelslag inkluderte inntakelse av Mek'ele, det avgjørende slaget ved Maychew (mars 1936), og marsjen mot Addis Abeba.

Okkupasjon og motstand

Mussolini proklamerte imperiet 9. mai 1936, og slo sammen Etiopia med Eritrea og Somaliland til Italiensk Øst-Afrika. Haile Selassie gikk i eksil, og appellerte berømt til FN i Genève. En brutal okkupasjon fulgte, merket av 1937 Addis Abeba-massakren (Yekatit 12) etter et drapforsøk på vicekongen Graziani. Etiopisk motstand (de *Arbegnoch* eller «Patriotene») fortsatte til 1941, da britiske og commonwealth-styrker, ved siden av etiopiske guerrilleroer, frigjorde landet under Østafrika-feltoget i 2. verdenskrig.

Betydning

Krigen demonstrerte FN-forbundets maktløshet, oppmuntrer Hitlers remilitarisering av Rheinland (mars 1936), og sementerte Rom-Berlin-aksen. For Etiopia var det en traumatisk men til slutt enende opplevelse; for Italia en dyr imperiale eventyr som spente økonomien og militæret før den større konflikten.