Libyas vann: Ingen permanente elver, men vadi og ørkeninnsjøer eksisterer

Libya har ingen perenne elver. Dens hyperaride klima (95 % Sahara) utelukker årrund overflateflyt. Likevel eksisterer episodiske og fossile vannforekomster.

Vadi (Efemere kanaler)

• Wadi al-Kuf (Cuf): >1 000 km lang; drenerer Jebel Akhdar (Grønn fjell) til Sidra-bukta. Flomflom etter sjeldne vinterregn.
• Wadi ash-Shati: Stor sørvestlig system; mater Sabkha (saltflat) av Shati.
• Wadi Zamzam, Wadi Bayy al-Kabir, Wadi Tanezzuft (grenseoverskridende med Algeria).
• Hundrevis av mindre vadi; aktive kun timer/dager per år.

Innsjøer

• Ubari-sjøen (Umm al-Maa): Saltsjø i Ubari Sand Sea (Idehan Ubari), Fezzan. Hypersalin, grunnvannsmatet, omgitt av dyner og dadelpalmer. Turistdestinasjon.
• Gaberoun-sjøen: Nærliggende oase-sjø; lignende opprinnelse.
• Kystlaguner (sebkhas): Sabkhat Ghuzayyil, Sabkhat al-Qunayyin – sesongmessige brakk/saline.
• Kunstige dammer: Wadi Kaam, Wadi al-Majnin (nær Tripoli) for vanning/flomkontroll.

Grunnvann: Den sanne ressursen

Nubian Sandstone Aquifer System (NSAS) – delt med Egypt, Sudan, Tsjad – underligger store deler av Libya. Great Man-Made River Project (GMMR) trekker 2,5 mill. m³/dag fra 1 300+ dype brønner (500–1 000 m) til kystbyer (Tripoli, Benghazi, Sirte). Fossilt vann (oppfylt 10–40 tusen år siden); ikke-fornybart på menneskelige tids-skalaer.

Libyas vannfremtid henger av akviferforvaltning, ikke overflateelver.