Kalahari-ørkenen – som dekker grovt 900 000 kvadratkilometer (350 000 kvadratmil) – er Afrikas nest største ørken etter Sahara. Men "ørken" er et løst merke: Kalahari er teknisk sett en semi-ørken sand-savanna, mottar 100–500 mm nedbør årlig, nok til å støtte græs, akaciatrær, og rikt villliv.
Kalahari strekker seg over:
Formuleringen "delvis Botswana" undervurderer det: Botswana er Kalaharis hjerte. Landets identitet, økologi, og turisme-merkevare er uadskillelige fra ørkenen. San (Bushmen) har bebodd Kalahari i 20 000+ år, deres sporingsevne og klikk-språk blant menneskehetens eldste levende kulturer.
I motsetning til Saharas hyper-årde kjerne, støtter Kalahari:
Under Kalahari ligger Stampriet Aquifer System – et enormt grenseoverskridende fossilt akvifer. Bærekraftig forvaltning av denne ikke-fornybare ressursen er en voksende bekymring for alle tre nasjoner da klimaendringer øker tørrhet og jordbruksbehov stiger.
Kalahari er ikke et livløst ødemark – det er en levende, pustende savanna-ørken-mosaikk der Botswana spiller hovedrollen, ikke en birolle.
Ved første blikk virker varme, tørre ørkener å være tomme for liv. Det virker umulig at slike tørre, sandete regioner kan være hjem for noe som lever. Dette er ikke tilfellet, likevel. Et ørkenmiljø kan være vert for en rekke dyr- og plantearter som har tilpasset seg de harde forholdene. Eksempler i
Berlin-konferansen 1884–85 partitionerte Afrika mellom europeiske makter med linjaler, ikke linjaler – rette linjer tegnet i europeiske hovedsteder av menn som aldri hadde sett terrenget. Konsekvensene ekkoer i dag. Kjerneproblemet: Etnisk inkoherens Grenser delte sammanhengende grupper og slo samme
Fra 2022 tjener Zulkifli Hasan som Indonesias handelsminister. En erfaren politiker og tidligere miljø- og skogsminister, overvåker han handelspolitikk, eksport-import-reguleringer, handelsforhandlinger og forbrukervern. Hans periode fokuserer på å øke nedstrømsbehandling av naturressurser (nikkel,
