Hvordan var FN vellykket i Suez-krisen?

- Mangel på håndhevingsmekanisme :FN manglet myndighet til å håndheve sine resolusjoner, noe som begrenset deres evne til å tvinge Egypt til å trekke seg fra Suez-kanalen eller andre land for å slutte å støtte Egypt.

- Supermaktavdelinger :Den kalde krigens rivalisering mellom USA og Sovjetunionen hindret kollektiv handling i FN. Begge supermaktene hadde konkurrerende interesser i regionen og var uvillige til å risikere åpen konflikt ved å motarbeide hverandre kraftig.

- Begrensede ressurser og respons :FN var uforberedt på en krise av denne størrelsesorden og hadde ikke de nødvendige troppene eller ressursene til å gripe inn militært. Organisasjonens fredsbevarende styrker ankom regionen etter at kampene stort sett var avsluttet, og deres tilstedeværelse påvirket ikke utfallet i vesentlig grad.

- Fravær av en enhetlig internasjonal holdning :Det internasjonale samfunnet var delt i hvordan de skulle svare på krisen. Noen land, som Frankrike og Storbritannia, var sterkt imot Egypts handlinger, mens andre, som India, var mer sympatiske. Denne mangelen på konsensus hindret FN i å ta avgjørende grep.

- Diplomatisk feil :FN klarte ikke effektivt å mekle en diplomatisk løsning mellom Egypt og de andre partene som er involvert i konflikten. Forsøk på å forhandle frem et kompromiss var mislykket, og situasjonen forverret seg til punktet av militær konflikt.

Samlet sett fremhevet FNs manglende evne til å effektivt løse Suez-krisen dens begrensninger når det gjelder å håndtere internasjonale konflikter som involverer stormakter og deres geopolitiske interesser.