Palestinskere innrømmelser for fred: Det Palestina-staten har tilbydd

Palestina-befrielsesorganisasjonen (PLO) og senere den palestinske myndigheten (PA) har formelt formulert et rammeverk for en tostatsløsning som innebærer betydelige kompromisser. Disse posisjonene bygger på FN-resolusjoner 242, 338, 1397 og Arabisk fredsinitiativ (2002).

Kjerne-innrømmelser

1. Anerkjennelse av Israel – PLO anerkjente Israels rett til å eksistere i 1988 (Alger-erklæringen) og 1993 (Oslo-avtalene).
2. To-statsløsning på 1967-grensene – Aksept av en palestinsk stat på 22 % av historisk Palestina (Vestbredden + Gaza), med gjensidig avtalte jordbytter (typisk 1:1-forhold).
3. Jerusalem som delt hovedstad – Øst-Jerusalem = palestinsk hovedstad; Vest-Jerusalem = israelsk hovedstad; Hellig bassin under spesielt regime (internasjonal/dobbelt suverenitet).
4. Flyktningeløsning per FN 194 – Returrett implementert via: retur til Israel (begrenset, symbolsk tall), retur til palestinsk stat, bosetting i tredjeland, integrasjon i vertslender, kompensasjon. Ikke en blanket retur til pre-1948-hjem i Israel.
5. Sikkerhetsordninger – Demilitarisert palestinsk stat; internasjonale observatører (NATO/FN); fasert israelsk trekk; sikkerhetssamarbeid.
6. Slutt på krav – Endelighet i konflikten; ingen videre krav.

Hva Israel ikke har resiptert

• Full trekking til 1967-grenser (bosettingar utvidet: 700 000+ bosettere i VB/ØJ).
• Anerkjennelse av palestinsk statslighet (selv om 139+ FN-medlemmer har).
• Enighet om Jerusalem eller flyktninger.
• Opphør av bosettingsbygging (IGH 2024: bosettingar ulovlig).

Nåværende status

Forhandlinger stanset siden 2014. PA forblir forpliktet til tostatsløsning; Hamas (Gaza) anerkenner ikke Israel. Internasjonal konsensus sentreres fortsatt på 1967-grenser med bytter.