Dei 13 koloni var britiske — til dei ikkje lenger var

Ja. Frå grunnlegging (Virginia 1607) til uavhengighetserklæringa (1776) var dei 13 koloni britiske territorium styrt under kongelig myndighet.

Styresstruktur

• Charter-typemar: Kongelig (kongelig-utnevnt guvernør + råd), Proprietær (gjeve til personar/familiar — Penn, Calvert), Korporativ (sjølvstyrt selskap — Massachusetts Bay, Connecticut, Rhode Island).
• Guvernør: Kongelig agent (kongelig/proprietær) eller valgt (korporativ). Veto over forsamlingen.
• Forsamling: Valgt av eigedomshavande kvite menn. Makt over purse (skattar, lønar).
• Britisk parlament: Lovga for koloni (handel/sjøfartslover, 1651+); påstod overlegent myndighet (Declaratory Act 1766).
• Privy Council / Board of Trade: Vurderte koloniallover; kunne forkasta.

Økonomisk kontroll

• merkantilisme: Opptalte varar (tobakk, sukker, tømmer) sendt berre til Storbritannia/britiske skip.
• Valuta: Britisk pund standard; kolonial seddel begrensa (Currency Acts 1751, 1764).
• Skattelegging: Sukkerlov (1764), Segellov (1765), Townshend-lovane (1767), Telov (1773) — «skattelegging utan representasjon» klage.

Oppløysinga

• 1763: Fransk nederlag → Storbritannia dominant, men krigsgjeld → kolonial skattelegging.
• 1765–1775: Motstand eskalerer (boikott, kongressar, Boston Tea Party, Uutholdelige lover).
• April 1775: Lexington & Concord — skytekrig byrjar.
• 4. juli 1776: Erklæring — koloni blir «Frie og uavhengigeistar».
• 1783: Paris-traktat — Storbritannia kjenner US-suverenitet.

Nynans

Koloniane hadde betydelig sjølvstyre (forsamlingar, lokale domstolar, verneplikt) — meir enn Irland, India eller seinare kongelige koloniar. Den tradisjonen for representativt styresett gjek revolusjon mogleg. Men juridisk, politisk, militært: britiske til 1776/1783.