Elizabeth I: "Gift med Englands folk"

Dronning Elizabeth I påsto aldri å være gift med landet England. Hennes kjente erklæring var: "Jeg er allerede bundet til en ektemann, som er kongeriket England." (Parlamentet, 1559). Senere forfinet hun det: "Jeg er gift med Englands folk."

Politisk strategi, ikke romantikk

Denne retorikten tjente avgjørende formål:

• Avviste fremmede friere: Unngikk ekteskap med en fremmed fyrste (Filip II av Spanien, Erik XIV av Sverige, Erzherzog Karl av Østerrike) for å bevare engelsk suverenitet.
• Neutraliserte innenriksfaksjoner: Ingen kongelig medekte betød ingen rivaliserende maktsenter på hoffet.
• Dyrket personlig lojalitet: Å ramme hennes herskap som et gjensidig bånd med undersåtter styrket hennes legitimitet som dronning i en patriarkal tid.
• Forsterket guddommelig rett: Speilet den mystiske unionen mellom Kristus og Kirken.

"Jomfru-dronning"-myten

Elizabeth omdannet politisk nødvendighet til et kraftig personlig merke. Portretter skildrer henne som Astraea (rettferdighet), Cynthia (månegudinne), Gloriana – evig ung, gift med sitt rike.

Historisk realitet

Hun hadde dype følelsesmessige tilknytninger (Robert Dudley, François de Valois), men giftet seg aldri. Hennes "ektekap med folket" var et mesterverk av politisk teater som definerte en epoke.