Hvis Assyria hadde et logo, var det lamassu — en kolossal hybrid: oksekropp, ørlevinger, menneskehode (vanligvis skjegget, hornet krone). Ikke dekorativ. Apotropaisk — magisk beskyttende.
Flanerte hver stor palass- og tempelport: Nimrud, Nineve, Khorsabad, Assur. Par vendt utvortes, avvart ondskap — demoner, fiender, kaos selv. Noen veide 30+ tonn; flytting krevde konstruerte sleder, ruller, og hundreder arbeidere (avbildet i relieffer).
Lamassu dukket opp på cylindrisegler, beinplaketter, og bronzebånd. Konseptet spredte seg: Persiske palasser (Persepolis) overtok dem; Hettittiske og urartiske porter ekkoet dem. I moderne tid ble lamassu et assyrisk nasjonalistisk symbol — og et mål (ISIS ødela Mosul-museets lamassu i 2015; en replika står nå i Trafalgar Square).
Lamassu var ikke kunst for kunsts skyld. Det var teologisk infrastruktur — et uttalelse om at kongens terskel var voktet av guddommelig orden. Kryss det med ond mening, og okse-mannen ser deg.
Til tross for Londons sterke viktorianske identitet, finnes det nesten ingen gater i London som stammer fra viktoriansk tid (1837–1901). Dette overrasker mange, men forklaringen ligger i hvordan London faktisk vokste. Den georgianske og edvardianske virkeligheten Georgiansk era (1714–1830/37): Bygd
Nottingham er en by og enhetlig myndighet i Nottinghamshire, East Midlands, England, ved River Leen (trent-sidearm). Befolkning ~335 000 (2021); metropol ~730 000. Geografisk kontekst 210 km NV for London. Grenser til: Peak District (NV), Vale of Belvoir (S), Trent Valley (Ø). Sherwood Forest (Robi
Korreksjon: Frihetsgudinnen var en gave fra Frankrike til USA – ikke motsatt. Her er den sanne historien. Den franske initiativet 1865: Édouard de Laboulaye foreslår et monument til fransk-amerikansk vennskap og felles frihetsideal. 1875: Frédéric Auguste Bartholdi utvalgt som skulptør; Gustave Eif
