1. Industriell revolusjon:
Den industrielle revolusjonen, som hadde begynt på slutten av 1700-tallet, akselererte under den viktorianske tiden. England opplevde en rask vekst av industrier som tekstiler, jern- og stålproduksjon, kullgruvedrift og engineering. Teknologiske nyvinninger, inkludert dampmaskinen og mekaniseringen av fabrikker, drev industrialiseringen og førte til økt produktivitet og økonomisk velstand.
2. Empire-utvidelse:
Den viktorianske perioden markerte en epoke med aggressiv britisk imperialisme og territoriell ekspansjon. Det britiske imperiet nådde sitt høydepunkt i løpet av denne tiden, og omfattet over en fjerdedel av verdens landmasse. Kolonier ble ervervet i Afrika (som Egypt og Sør-Afrika), Asia (India, Malaya, Burma) og Karibia (Jamaica, Trinidad og Tobago). Denne utvidelsen ga ikke bare råvarer og markeder for den britiske økonomien, men spredte også britisk politisk, kulturell og språklig påvirkning over hele verden.
3. Urbanisering og sosiale endringer:
Med industrialiseringen og imperiets ekspansjon kom et betydelig skifte i befolkningsfordelingen og den sosiale strukturen i England. Byer vokste raskt da folk flyttet fra landlige områder for å søke arbeid i industrier. Denne urbaniseringen førte til overbefolkning, dårlige levekår og sosiale problemer. Den viktorianske tiden var imidlertid også vitne til fremskritt innen sanitærforhold, folkehelse og sosial velferd, noe som førte til forbedringer i samfunnet og levestandarden.
Britene styrte India i over to århundrer, og i løpet av sin tid konstruerte de flere praktfulle monumenter. Noen av de mest kjente britiske monumentene i India inkluderer: - Victoria-minnesmerket, Kolkata:Dette store marmormonumentet ble bygget mellom 1906 og 1921 til minne om dronning Victoria. De
Storbritannia signerte en avtale med Qing-dynastiet i Kina i 1839. Avtalen ble kalt Chuenpi-konvensjonen og den ga Storbritannia kontroll over Hong Kong Island.
Symbolisme og patriotisme : Washington-monumentet legemliggjør amerikansk stolthet, patriotisme og respekt for nasjonens grunnlegger, George Washington. Den fungerer som en håndgripelig forbindelse til landets historie, og representerer styrken, enheten og idealene som Washington sto for. Arkitek
