Gulfinntunbiomassen i Mexico-golfen: 2021 NOAA-vurdering

Ifølge 2021-bestandsvurderingen fra NOAA's Southeast Fisheries Science Center (SEDAR 78), var den estimerte totale biomassen av gulfinntun (Thunnus albacares) i Mexico-golfen:

Nøkkelestimat

~111 600 metriske tonn (mt) — inkluderer både modne (gytende) og umodne individer.

Kontekst og forbehold

• Vurderingsmodell: Stock Synthesis (integrert statistisk fangst-via-alder).
• Datainnput: Langleine/loggbok-indekser, observatørdata, lengde/aldersammensetning, merking-gjenfangst, larve-indekser.
• Bestandsstatus (2021): Ikke overfisket; overfisking finner ikke sted (SSB/SSB_MSY > 1, F/F_MSY < 1).
• Trend: Biomasse falt fra 1980-tallet topp (~200k mt) til 1990-tallet lav (~80k mt), gjenopprettet til ~110k mt ved 2020.
• Usikkerhet: 95 % KI ~80k–150k mt. Golf-bestand distinkt fra Atlanterhavs-bestand (ICCAT-forvaltningsgrense ved 5°V).

Hvorfor det betyr noe

• Golf-gulfinntun støtter store USAs kommersielle (langleine, håndline) og rekreasjonelle fiskerier.
• Høyverdig sashimi-marked; ~$10–15M eks-vessel-verdi årlig.
• Bifangst-bekymringer: makrell, haier, skilpadder i langeleine-fisket.
• Klimaendringer: oppvarmende golf kan skifte fordeling, gytingstidspunkt, byttedyr-tilgjengelighet.

Forvaltning

• ICCAT (International Commission for Conservation of Atlantic Tunas) setter TAC (Total Allowable Catch).
• USA implementerer via HMS (Highly Migratory Species) FMP: kvoter, størrelsesgrenser, redskapsbegrensninger, tid/område-lukking.
• Neste benchmark-vurdering planlagt ~2025–2026.

Biomasse er et øyeblikksbilde. Trenden, fiskepress og økosystemkonteksten forteller den sanne historien.