Stillehavet – jordens største og eldste havbassenget – har gjennomgått dype transformasjoner over hundrevis av millioner år. Dens evolusjon er skrevet i havbunn-magnetiske mønstre, øy-kjeder, og selve kontinentenes form.
Stillehavet oppsto som Panthalassa – det globale havet som omgav Pangaea. Da Pangaea revnet (Trias–Jura), ekspanderte Stillehavs-bassenget mens Tethys og Atlanteren åpnet seg. Stillehavsplaten begynte å danne ved et trippel-punkt, og vokste ved havbunn-sprekking.
Stillehavsplaten – den største tektoniske platen (103 mill. km²) – interagerer med omgivende plater:
Disse interaksjonene former kontinuerlig bassengets størrelse, dybde, og kanter.
Ny oseanisk krust formas ved rygger og forbrukes ved groper. Stillehavets krust er ung (mest <150 Ma) fordi gammel krust raskt subduksjoneres. Dette transportbåndet driver bassengets krumning – for tiden ~2,5 cm/år – mens Atlanteren ekspanderer.
Marianergraven (10 984 m) er jordens dypeste punkt. Subduksjon genererer:
Faste mantel-plummer skaper lineære vulkaniske kjeder som platen beveger seg over dem:
Disse skaper øyer (Hawaii, Galápagos, Samoa) og guyots (nedsenkede atoller).
Is-sykluser (100 kyr periodisitet) forårsaket ~120 m havnivå-svingninger. Under is-maksimum var hyller eksponert (Sunda-sokkel koblet Sørøst-Asia; Bering Land Bridge koblet Asia–Amerika). Interglacialer druknet kyster, formet atoller, omformet kystlinjer.
Stillehavet lukkes sakte mens Atlanteren ekspanderer. Om ~250–350 Ma kan neste superkontinent (Amasia eller Novopangaea) forme, med Stillehavet redusert til et resthav. Men på menneskelige tidsskalaer, fortsetter dens dynamikk – jordskjelv, vulkaner, tsunami, El Niño – å forme livet for milliarder rundt dets rand.
Marianergropen (dypeste punkt: Challenger Deep, ~10 925 m) virker fjern, men menneskelige aktiviteter når likevel hit – direkte og indirekte. Direkte påvirkninger 1. Dyphavsgrovdrift (oppvoksende trussel) Mål: Polymetalliske noder (Mn, Ni, Cu, Co), bunnmassive sulfider (Cu, Zn, Au, Ag), koboltrike
California Fire Museum befinner seg i Sacramento, California, ikke i Capo Beach som noen ganger antas.
Nei. Det dypeste punktet i Stillehavet (og på jorden) er Challenger Deep i Marianergropen (~10 925 m / 35 843 ft). Midnattszonen (bathypelagisk sone) er et dybdelag mellom 1 000–4 000 m – ikke en lokasjon. Havdybdesoner Lys (epipelagisk): 0–200 m Skumring (mesopelagisk): 200–1 000 m Midnatt (bathyp