Hvorfor Det Hvite Hav kalles et "hav" (selv om det er en bugt)

Det Hvite Hav (Beloye More) er et marginahav av Ishavet på Russlands nordvestkyst — geologisk en bugt (dypt innbukt, innsluttet av land på tre sider: Kola-halvøya, Kanin-halvøya, fastland). Men "hav" satte seg fast av grunner:

1. Historisk bruk: Pomorer (russiske bosettere) kalte det Studoynoye More ("Kaldt hav") eller Beloye More ("Hvit hav") på 1500-tallet. "Hav" antydet seilbart, saltvann, tilknytning til hav — i motsetning til innsjøer.
2. Sesongmessig isdekke: 6–7 måneder/år frosset hvitt. "Hvit" = isutseende. Navnet beskrev **vintertilstanden**, ikke vannfargen.
3. Internasjonal rett: UNCLOS behandler det som et hav (interne vann basislinje over munn). "Bukt" har ingen egen juridisk status.
4. Hydrologi: Tidevann (opp til 2 m), saltinnhold 24–30 psu (lavere enn hav pga. elveinntak: Northern Dvina, Mezen, Onega), distinkt sirkulasjon. Oppfører seg som et hav.
5. Økonomisk vekt: Store havner (Arkhangelsk, Severodvinsk, Belomorsk), marine baser (Nordflåten), fiske, sjøfart (White Sea–Baltic Canal). "Hav" gir strategisk tyngde.

Konklusjon: Geomorfologisk en bugt. Historisk, juridisk, og funksjonelt et hav. Navn overlever ofte presise definisjoner.