Plante liv i det åpne havet: Fytoplankton, tare, Sargassum og koraller

Det åpne havet (pelagisk sone) bevarer diverse fotosyntetiske organismer, men sanne planter begrenses til tanggras (kystnære). Hovedgrupper:

Fytoplankton: Mikroskopiske alger (diatomeer, dinoflagellater, cyanobakterier); basis for marin næring; produserer ~50 % av jordens oksygen.
Tare (Phaeophyceae): Store brunalger; danner undervanns-skoger i kalde, næringsrike tempererte farvann; opp til 60 m høye.
Sargassum: Pelagiske brunalger; flyter i store mater i Sargassohavet (Nordatlanterhavets gyre); unikt habitat for skilpadder, fisk, krabber, åler.
Koraller (Anthozoa): Dyr, ikke planter, men har symbiotiske alger (zooxantheller); bygger rev i klare, små, tropiske farvann; artsmangfold-varmepunkter.

Disse organismene driver havproduktivitet, karbonsykkel og habitatdannelse.

Sør-Stillehavet

Høyest nedbør i Kerala-regionen: Mawsynram (eigentlig i Meghalaya)

Verdens våtaste sted, Mawsynram (gj.sn. 11 872 mm/år), ligger i Meghalaya, ikke Kerala – selv om begge ligger i Indias nordøst-monsun-belte. Innenfor Kerala selv, skjer høyest nedbør i Western Ghats (f.eks. Neriamangalam, Peerumedu, Walakkad), hvor orografisk løft av sydvest-monsunen gir 3 000–5 000

Kretsperiodens kystlinjer: Der moderne byer ville ligget ved Mexicogolfen

Reis 100 til 66 millioner år tilbake i tid, til sen kritt. Mexicogolfen lå ikke der den er i dag; kystlinjen var hundrevis av kilometer lenger innlands på grunn av høyere havnivå og andre platekonfigurasjoner. Basert på paleogeografiske rekonstruksjoner ville flere moderne byer funnet seg som strand

Religiøst landskap i Hawaii: Mangfold i Aloha-staten

Hawaiis religiøse landskap speiler dens unike historie som et krysssted for Stillehavs-, asiatiske og vestlige kulturer. Ingen enkelt tradisjon dominerer absolutt, noe som skaper en av Amerikas mest religiøst mangfoldige stater. Store religiøse tradisjoner (2020–2023 Estimater) Tradisjon% Befolknin

Sør-Stillehavet