Hvem er Erick den røde?

Erik den røde (ca. 950 – c. 1003), også kjent som Erik Thorvaldsson, var en norrøn oppdagelsesreisende som antas å ha vært den første europeeren som satte sin fot på det kontinentale Nord-Amerika. Han ble født på Island av norske foreldre og er mest kjent for sine reiser til Grønland, hvor han grunnla den første faste europeiske bosetningen ved Brattahlíð.

Erik den rødes far, Thorvald Asvaldsson, var en fremtredende islandsk høvding som ble forvist fra Island for drap. Han og familien slo seg ned på Færøyene, der Erik vokste opp. På slutten av 970-tallet ble Erik selv forvist fra Island i tre år for drap. Under eksilet utforsket Erik farvannet vest for Island og antas å ha nådd Grønland.

Etter eksilet vendte Erik tilbake til Island og begynte å organisere en ekspedisjon til Grønland. Han dro ut i 982 med 25 skip og rundt 500 nybyggere, inkludert kona Thjodhild og deres to små barn, Leif og Thorstein. Ekspedisjonen møtte vanskelige værforhold, og bare 14 skip nådde Grønland.

Erik etablerte den første permanente europeiske bosetningen på Grønland ved Brattahlíð i Østbosetningen. Han grunnla også en annen bosetning ved Eystribyggð i den vestlige bosetningen. Erik styrte de grønlandske bosetningene som høvding frem til sin død rundt 1003.

Erik den rødes sønn, Leif Erikson, antas å ha vært den første europeeren som utforsket Nord-Amerika da han nådde kysten av dagens Newfoundland rundt år 1000. Eriks reiser og bosetninger på Grønland banet vei for videre europeisk utforskning og bosetting av den nordatlantiske regionen.