Paris tjente sitt kallenavn på **1800-tallet**, ikke for intellektuell opplysning (selv om det kom også) men for **bokstavelig belysning**.
Besøkende undret seg over «byen av lys» — en frase populærtgjort av journalister og reiseskribenter. Ved 1900 akselererte elektriske bue-lamper ledelsen.
Samtidig gjorde opplysningens *philosophes* (Voltaire, Diderot, Rousseau) og saloner Paris til «ide-hovedstaden». Kallenavnet fordoblet: fysisk lys + intellektuelt lys. 1889/1900 Vernelstillingene (Eiffeltårn, elektrisitetspalass) sementerte begge.
I dag lever monikeren i nattlige belysninger: Eiffeltårn blitz (5 min/time), Louvre-pyramide, Notre-Dame (før brann), Champs-Élysées, Seine-broer, Montmartre. «Lysets by»-merket driver turisme, diplomati og selvbilde — Paris som fyr.
Andre byer hevder lys-kallenavn (Lyon «Fête des Lumières», Hong Kong «Østasias perle», Las Vegas «Neon-hovedstaden»). Men **Paris eier det originale, lengst holdte, mest kulturelt forankrede «Lysets by».**
Israel er et Midtøsten-land med en historie som er både lang og full av uro, likevel er landet fremdeles et populært reiselivsmål på grunn av sin betydning for flere store religioner. Israel deler grenser med Libanon, Jordan, Egypt og Syria og har en lang kystlinje på Middelhavet. Dizengoff-fontene
Gressmarker er lokalisert over hele verden. Det finnes to typer gressmarker: tempererte og tropiske. Tropiske gressmarker, primært lokalisert i den sørlige halvkule, er varme året rundt med gress som vokser opp til 2,1 meter. Likevel, tempererte gressmarker, vanligvis funnet i den nordlige halvkule,
Ørkener dekker ~⅓ av jordens landareal men beheimeter <5 % av menneskeheten. Årsakene er fundamentale biofysiske begrensninger: 1. Vannmangel (Den overordnede grensen) Nedbør <250 mm/år; fordamping > nedbør. Ingen pålitelig overflatevann. Grunnvann ofte fossilt (ufornybart), dyp, salt, elle
