Europeiske grupper i 1700-tallets Nord-Amerika: Briter, fransmenn, spanjorer, tysker, irere & mer

1700-tallet så massiv, mangfoldig europeisk innvandring til Nord-Amerika. Hovedgrupper:

1. Britere (engelsk, skotsk, skotsk-irske, waliser)

Største gruppe. 13 atlantiske kolonier (fremtidig USA); Newfoundland, Nova Scotia. Pressfaktorer: innehegging, religiøs dissens, fattigdom. Trekk: jord, selvstyre. Ved 1775, ~85 % av kolonienes hvite befolkning.

2. Fransmenn

New France: Quebec, Acadia, Louisiana, Great Lakes, Mississippi-dalen. ~80 000 i 1760. Pelshandel, misjonær, militær fokus. Tapte territorium etter 1763 (Syvårskrigen) – men kanadianer bestod.

3. Spanjorer

Florida, Texas, New Mexico, Arizona, California. Misjoner, fort, rancher. ~3 000 i Texas, ~10 000 i New Mexico, ~1 000 i California (1790). Integrert med urfolk og mestizo-befolkning.

4. Tyskere

~100 000 i 1775 – 2. største europeiske gruppe i britiske kolonier. Pfalzere (1709–10), så kjedeinnvandring. Konsentrt i Pennsylvania (Pennsylvania Dutch), NY, MD, VA. Luthersk, reformert, mennonitt, amish. Dyktige jordbrukere, håndverkere.

5. Ire

Presbyterianske skotsk-irske (Ulster-scots) – ~250 000 i 1775. Pennsylvania bakland, Shenandoah-dalen, Carolinas. Grensebosettere, fjerde uavhengighet. Katolske irske mindre, ofte indentured.

Andre

• Hollendere: NY/NJ arv (New Netherland); elitefamilier (Roosevelts, Van Burens).
• Svebor/finnar: Delaware-dalen (New Sweden 1638–55); laftehusteknikk.
• Sveitsere: Mennonitt/amish (PA), senere 1700-t.
• Jøder: Sephardiske (NY, Newport, Charleston, Savannah) – få hundre.
• Afrikanere: Slaver – ikke frivillige innvandrere, men >300 000 ankom 1700–1775; demografisk flertall i SC, stor i VA/MD.

Arv

Disse gruppene smed regionale kulturer – Yankee, Midland, Southern, Backcountry, Fransk-kanadisk, Hispano – som fortsatt former USAs politikk, dialekt, religion og identitet.