Fjellskogtyper etter høyde & klima: Fra løvskog til alpint

Fjellskoger stakkes i høyde-belter drevet av temperatur, fuktighet, og vekstsesong. Seks hovedtyper:

1. Temperert Løvskog (500–1 500 m): Ek, lønn, bøk, hickory, bjørk. Fire sesonger; rik urte lag. Appalachianer, Alper, Himalaya-fjellføtter.
2. Temperert Bæreskog (1 000–2 500 m): Furu, gran, furugran, hemlokk, Douglas-furu. Alltidgrønn; dyp snø tilpasning. Rocky Mountains, Cascades, Karpater, Japanske Alper.
3. Temperert Regnskog (kyst, <1 000 m, høy nedbør): Redwood, Sitka-gran, vestlig hemlokk, storbladet lønn. Epifytt-preget. Stillehav NW, Chile, NZ, Japan.
4. Sky-Skog (1 500–3 000 m, vedvarende sky/tåke): Krumme trær, mose/epifytt mater, høy endemisme. Andes, Sentral-Afrika, SE-Asia, Hawaii, Costa Rica.
5. Subalpin Skog (tregrense overgang, 2 500–3 500 m): Subalpin gran, Engelmann-gran, hvitbarkfuru, arvenfuru. Krummholz (flagget) former.
6. Alpin Sone (> tregrense): Ingen trær. Eng, puteplanter, laver, snøleie fellesskap. Tregrense varierer: 3 500 m (ekvator) → havnivå (poler).

Breddegradskifte

Belter komprimeres mot poler; et enkelt tropisk fjell (f.eks. Kilimanjaro) kan vertse alle seks soner i 5 km vertikal relieff.

Økosystemtjenester

• Vanntårn (snøpakke → elver for milliarder).
• Karbonlagring (jord + biomasse).
• Biodiversitets refugier (klimaendringer høyde-migrering).
• Kulturell/åndelig verdi.

Fjell er vertikale kontinenter – skoger deres lagde tøy.