Fremtredende spanske borgerrettighetsaktivister: 5 historiske figurer

Spania kamp for rettigheter strekker seg over århundrer. Fem avgjerende aktivister:

1. Clara Campoamor (1888–1972): Advokat, representant. **Arkitekt for kvinnestemmerett** (1931-grunnlov). Kjempet for skilsmisse, barneverge, likestilling. Eksil under Franco; døde i Lausanne.
2. Dolores Ibárruri "La Pasionaria" (1895–1989): Kommunistisk leder, borgerkrigs-taler ("¡No pasarán!"). Symbol på antifasistisk motstand. Eksil (USSR); returnerte 1977, valgt representant.
3. Federica Montseny (1905–1994): Anarkist (CNT-FAI), **første kvinnelig minister i Vest-Europa** (Helse, 1936–37). Advokerte fri abort, seksuell utdanning, arbeiders selvstyre. Eksil (Frankrike).
4. Miguel Hernández (1910–1942): Dichter, kommunistisk soldat. Skrev fra fengsel ("Nanas de la cebolla"). Død av TB i Francos fengsel. Stemme for de undertrykte.
5. Juan Antonio Samaranch (1920–2010): IOC-president (1980–2001). Brukte OL-plattform for fred, inkludering, anti-apartheid, kjønnslikestilling. Ikke en "gateaktivist" men institusjonell forandringsskaper.

Andre: **Victoria Kent** (fengselsreform), **Margarita Nelken** (arbeid/kvinner), **Enrique Tierno Galván** (ordfører, demokratisk overgang), **Pedro Zerolo** (LHBQ-rettigheter, 2000-tallet).

Spanske borgerrettigheter: stemmerett, arbeid, antifasisme, kjønn, LHBQ+, minne/historisk rettferdighet.