Hvorfor mexikanske offisielle motsto USA's annektering av Texas

Mexikos empørrelse over USAs annektering av Texas i 1845 stamt fra fem sammenspielte klager:

1. Kränkelse av territorial integritet

Texas hadde vært mexikansk territorium siden 1821. Mexico anerkjente aldri Texas republikkens uavhengighet fra 1836; det så området som en opprørsk provins. USAs annektering var dermed et angrepsverk – annektering av suverent mexikansk land.

2. Brudd på 1828-traktaten om grenser

USA–Mexico Traktaten om grenser (1828) bekreftet Sabine-elven som grense og bekræftet mexikansk suverenitet over Texas. Annektering ophævede denne traktaten ensidig.

3. Frykt for USAs ekspansionisme

Mexikanske ledere (riktig) så Texas som et trinnsteinn. President Polks «Manifest Destiny»-retorik og ønske om stillehavshavner (California, New Mexico) signaliserte videre territoriale ambisjoner.

4. Tap av kontroll over nordgrensa

Annektering gav amerikaniske bosettere mot til å trykke inn i Nuevo México, Alta California og Coahuila, svekka Mexikos allerede svake tak på sine nordlige departementer.

5. Diplomatisk brudd

Mexico brøt diplomatiske relasjoner med USA i mars 1845. Polks påfølgende troppeutsetting til det omstridte Nueces Strip (mellom Nueces-elv og Rio Grande) utløste den mexikansk-amerikanske krigen (1846–48), som kostet Mexico >50% av sitt territorium.

I mexikansk kollektivminne forblir annekteringen den opprinnelige synden for USAs imperialisme i Nord-Amerika.