Landminer i Ecuador: Arven etter Cenepa-krigen 1995

Ecuador står overfor en av Latin Amerikas mest alvorlige landminkriser: estimert 7–10 millioner antipersonellminer ligger gravd, primært langs den sørlige grensen mot Peru.

Opprinnelse: Cenepa-krigen (1995)

En kort men intensiv grensekonflikt om det omstridte Cordillera del Cóndor-området førte til at begge nasjoner minet grensestrøkene tungt. Ecuadors militær la det meste; Peru minet også. Fredsavtalen i Brasilia 1998 avsluttet striden, men minene ble igjen.

Minekartlegging

• Typer: Mangfoldige – plastkropp (vanskelig å oppdage), splinter, spreng, minimalt metall
• Opprinnelse: Flere land (Chile, Kina, tidligere Jugoslavia, osv.)
• Lokasjoner: Grenseprovinser: Morona Santiago, Zamora Chinchipe, Loja, El Oro, Azuay

Humanitær konsekvens

• Hundrevis av ofre (død og amputationer), mest sivile: bønder, urfolk, barn
• Store jordbruks- og beiteområder gjort ubrukelige
• Psykologisk trauma; begrenset bevegelse; økonomisk stagnasjon i grensekommuner

Rydningsinnsats

Ecuador ratifiserte Ottawa-traktaten (1999) og forpliktet seg til rydning. Fremdriften har vært sakt på grunn av:

• Vanskelig terreng (bratt, jungle, høyde)
• Mangfoldige minetyper som krever manuell rydning
• Finansieringshull; avhengighet av internasjonal støtte (OAS, Norge, EU, FN)
• Vedvarende sikkerhetsbekymringer i noen soner

Fra 2023 foreligger betydelige områder fortsatt kontaminert. Fullstendig rydning kan ta tiår. Risikoopplysning og offerhjelp fortsetter parallelt med rydning.