Innsjøer, hav og store vassdrag i Mexico

Mexicos hydrologi defineres av to store hav og et nettverk av elver og innsjøer som bærer jordbruk, byer og økosystemer.

Hav

• Stillehavet – Grenser til hele vestlige og sørlige kyst (Baja California, California-bukta, Stillehavskyststater). Rike fiskerier, store havner (Manzanillo, Lázaro Cárdenas).
• Mexikobukta – Østkyst (Tamaulipas til Yucatán). Olje/gass-klynge (Cantarell, Ku-Maloob-Zaap); havner (Veracruz, Coatzacoalcos).
• Karibisk hav – Sørøstlig Yucatán-kyst (Quintana Roo). Turismemotor (Cancún, Riviera Maya); Mesoamerikansk barriere-rev.

Store innsjøer

• Lake Chapala (Jalisco) – Største naturlige innsjø (1 116 km²); kritisk for Guadalajaras vannforsyning; truet av overutnyttelse og forurensning.
• Lake Pátzcuaro (Michoacán) – 470 km²; kjent for øyer (Janitzio) og Dagen av de døde-tradisjoner.
• Lake Texcoco (Mexico-dalen) – Mest tørket ut; rester av myrer nær Mexico City; sted for aztetek Tenochtitlan.
• Lake Cuitzeo (Michoacán) – Nest største; sesongavhengig, salt.

Store elver

• Río Grande (Río Bravo) – 3 051 km; USA–Mexico-grense; overallokert, ofte tørr ved utløp.
• Colorado River – Krysser inn i Mexico ved grense; nådd historisk California-bukta; nå sjeldent flyter til havet pga. oppstrøms omledninger.
• Río Grijalva–Usumacinta – Størst etter avrenning; drenerer Chiapas/Tabasco; driver vannkraftdammer (Malpaso, Peñitas).
• Río Lerma–Santiago – Lengste helt i Mexico; mäter Chapala; sterkt forurenset i industrikorridor.
• Río Balsas – Drenerer sentralt Mexico til Stillehavet.

Disse vannforekomster er ryggraden i Mexicos økonomi, biodiversitet og kulturell arv – men står overfor stigende press fra overbruk, forurensning og klimaendringer.