Befolkningen på den italienske halvøen er et palimpsest av migrasjoner, invasjoner, og kulturelle utvekslinger over tusenår. Den genetiske og kulturelle arven til moderne italianere reflekterer denne ekstraordinære kompleksiteten.
Kjerne-substratet stammer fra de italiske folkene—indoeuropeiske grupper som vandret fra Midt-Europa inn på halvøen i flere bølger mellom 2. og 1. tusenår f.Kr. Store stammer inkluderte Latinerne (i Latium, fremtidig Roma), Umbrerne, Samnitene, Oskanerne, Sabinerne, og Venetene. De snakket beslektede italiiske språk (latin, oskansk, umbrisk) og delte kulturelle trekk. Over århundrer, gjennom krig og allianse, enhetet latiner/romerne gradvis halvøya, påla latin-språk og romersk lov.
Etruskerne: En sofistikert, ikke-indoeuropeisk sivilisasjon (sannsynligvis innfødt eller fra Anatolia) dominerte sentral Italia (Etruria) fra 8. til 3. århundre f.Kr. Deres innflytelse på tidlig Roma—byplanlegging, ingeniørkunst, religiøse ritualer, maktsymboler—var dyp. Deres språk forblir bare delvis avkodet.
Ligurere og Raeter: Pre-indoeuropeiske eller tidlige indoeuropeiske grupper i nordvest og Alper.
Sikaner, Elymere, Sikeler: Eldgamle folk i Sicilia, de to siste italiere.
Fra 8. århundre f.Kr. etablerte grekere blomstrende kolonier langs sørlige kyster og Sicilia: Syrakus, Tarentum, Kroton, Rhegium, Neapolis (Neapel), Kyme, Paestum. De brakte alfabetet, mynter, filosofi, kunst, og vinavl. Interaksjonen mellom gresk og italiisk kultur formet den kulturelle DNA-en til søren.
Fønikiske handelskmenn grunnla kysthavner i Sardinia (Nora, Tharros, Sulci), vestlig Sicilia (Motya, Panormus/Palermo), og Malta. Karthago arvet dette nettverket, kolliderte med grekere og senere romanere for kontroll over vestlige Middelhavet.
Kelter (galler): I 4.–3. århundre f.Kr. bosatte kelterstammer (Senoner, Boier, Insubrer) seg i Po-dalen (Cisalpine Gallia), etterlat genetiske og stedsnavnespor.
Romersk tid: Det romerske imperium gjorde halvøyen til et demografisk smeltepotten. Soldater, slaver, handelskmenn, og administrasjon fra over hele Middelhavet—Nord-Afrika, Levante, Gallia, Germania, Balkanene—bosatte seg i Italia.
Etterromerske migrasjoner: De såkalte «barbariske» invasjonene (goter, langobarder, vandalere, byzantinere, arabere, normanner, angeviner, aragonesere, habsbourgere, bourboner) la til videre lag, spesielt i sør og Sicilia, der arabisk og normannisk herskap skapte en unik arabisk-normannisk kultur.
Genetiske studier bekrefter en Nord-Sør-gradient: norditalianere klynger nærmere fransmenn og sørtyskere; søriter og sicilianere viser tilknytning til grekere og egæiske populasjoner. Likevel deler alle en felles «italiensk» klynge distinkt fra andre europæere. Den italiiske stammesyntesen, romersk enhet, og middelalders fragmentering skapte en nasjon som er både dyp enhet og vidunderlig mangfoldig.
Østersjøen er et indre hav i Nord-Europa omgitt av Skandinaviske halvøy, Danmarks øyer og europæisk fastland. Østersjøen säges å være verdens største utstrekning av brakkvann, noe som betyr at vannet har mer oppløst saltinnhold enn ferskvann, men mindre enn sjøvann. Bassengene som inneholder Østersj
Selv om debatten om alderen på Chauvet-hulens spektakulære forhistoriske kunst fortsetter, inneholder de franske huler noen av de mest spektakulære maleriene som er kjent. Oppdaget i 1994, er de nå statseide. Beliggenhet Chauvet-hulen ligger i Ardeche-regionen i sør-Frankrike, nær Vallon-Pont dArc.
Italia på sommeren er et het reisemål for turister, men været suser like mye. Mens du kanskje initialt reiste til Roma for arkitektur, kultur og ikke minst mat, tilbyr noen strender nær Roma en flykt fra bytrafikken og en kjølig pause fra heten. Strandene i Lazio-området er tilgjengelige via Romas o
