Italia i geografiske termer

Italia er en søreuropeisk halvøy som strekker seg ut i Middelhavet, formet som en støvle. Dens geografien definerer klima, økonomi, historie og regional mangfold.

1. Beliggenhet & grenser

• Koordinater: 35°–47° N, 6°–19° Ø.
• Landgrenser (1 836 km): Frankrike (488 km), Sveits (740 km), Østerrike (430 km), Slovenia (232 km).
• Enklaver: San Marino (39 km), Vatikanstaten (3,2 km).
• Kystlinje: 7 600 km — Tyrrensk (V), Ligurisk (NV), Adriatisk (Ø), Jonisk (S), Middelhavet (Sicilia/Sardinia).

2. Landformer & topografi

• Alpene (Nord): Grensemur; Mont Blanc (4 807 m) — høyeste i V-Europa. Dolomitene (UNESCO).
• Po-dalen (Pianura Padana): 46 000 km² — Europas største avsetningsdalen; landbruk, industri, 20 mill. innbyggere.
• Appenninene (Rygg): 1 200 km rygg; Corno Grande (2 912 m); seismisk rygg.
• Vulkaner: Vesuv (Neapel), Etna (Sicilia, 3 357 m — Europas høyeste aktive), Stromboli, Vulcano, Campi Flegrei.
• Øyer: Sicilia (25 711 km²), Sardinia (24 090 km²), + Aeoliske, Aegadiske, Pelagiske, Toscanske arkipelag.

3. Klima

• Middelhavsklima (Csa/Csb): Kyster, øyer, sør — varme tørre somre, milde fukte vincer.
• Fuktig subtropisk (Cfa): Po-dalen — varm sommer, kald fuktig vinter, tåke.
• Oseanisk (Cfb): Alpinske daler, Liguria.
• Alpin (ET/H): Høydeområder — tundra, isbreer (trekkes tilbake).

4. Hydrologi

• Po (652 km) — lengst, største bassin (74 000 km²), fartøysfart til Cremona.
• Adige (410 km) — NØ Italia.
• Tiber (406 km) — Roma.
• Arno (241 km) — Firenze, Pisa.
• Innsjøer: Garda (størst), Como, Maggiore, Orta, Iseo, Trasimeno, Bolsena.

5. Naturressurser

• Fattig på mineraler: Mindre kvikksølv (Amiata), fluoritt, barytt, kalium, naturgass (Po-dalen, Adriatisk).
• Rik på: Dyrkbar jord (Po, Apulia, Sicilia), marmor (Carrara), geotermisk (Larderello — verdens første), vannkraft (Alpene), sol/vind-potensial.

6. Regionalt mangfold (20 regioner)

Hver med distinkt geografi, kjøkken, dialekt, økonomi — fra tysktalende Sør-Tirol til arabisk-påvirket Sicilia. Denne fragmenteringen forsinket ening (1861) og driver moderne autonomibevegelser.