Vest-Europa i 1500: Befolkningsvekst og økonomisk ekspansjon

Påstanden er historisk gyldig. Ved 1500 hadde Vest-Europa kommet seg etter Svartedauden (1347–1351, 30–50 % dødelighet) og gått inn i en langvarig økonomisk oppsving som forutslo tidlig moderne tid.

Demografisk gjenoppretting

Før pest (1300): ~75–80 mill. Etter pest lavpunkt (1400): ~50–55 mill. 1500: ~65–70 mill — nærmer seg prekrisenivå. Drivkrefter: redusert pest-gjentakelse (karantene, immunitet), landbruksfremgang (trefelt → omstendig drift, nye avlinger), bonde forhandlingsmakt (arbeidsknapphet → høyere lønn, omregning av tjenesteparker til leie), by-gjenoppretting.

Økonomisk vitalitet

• Handelsutvidelse: Hanseaten (Østersjø/Nordsjø), Middelhavsgaleer, portugisiske Afrika/Indiahavet-reiser (da Gama 1498), Columbus (1492).
• Finansiell innovasjon: Vekselbrev, dobbelt bokføring (Pacioli 1494), offentlig gjeld (Venedig, Genova), bankfamilier (Fugger, Medici).
• Teknologi: Boktrykk (Gutenberg ~1450 — 20 mill bøker ved 1500), kruttartilleri, forbedret skipsbygging (karavell, styrbordruder), gruveteknologi (Schwaz, Kutná Hora).
• Tekstiler: Flammsk/engelske klæde, italiensk silke — proto-industrielle putting-out-systemer.
• Gruvedrift: Sølv (Joachimsthal, Potosí etter 1545) — prisrevolusjonens drivstoff.

Strukturell skifte

Feudalisme → tidlig kapitalisme. Kjøpmannsklasse på fremgang. Statsentralisering (Frankrike, England, Spania). Renessanse-humanisme omformer kunnskap. Den store avvikingen røtter ligger her.

1500 var ikke et toppunkt – det var en lanseringsrampe.