Hva Oslo-avtalene oppnådde (og ikke)

Oslo I (1993) & Oslo II (1995): Milepæler & grenser

Viktige oppnåelser

1. Gjensidig gjenkjennelse: Israel gjenkjente PLO som palestinsk representant; PLO gjenkjente Israels rett til å eksistere, forkastet vold.
2. Palestinsk autonomi (PA) opprettet: Midlertidig selvstyre i Gaza–Jeriko (Oslo I), deretter Områder A/B (Oslo II) – sivilt kontroll for palestinere, sikkerhetssamarbeid med Israel.
3. Fasert israelsk redispensing: Trekk fra store palestinske befolkningscentre.
4. Rammeverk for endelig status-forhandlinger: Grenser, Jerusalem, flyktninger, bosetninger, sikkerhet, vann – å løse innen 5 år (ved 1999).
5. Økonomisk samarbeid: Paris-protokoll (tollkuvert), donor-lofter.

Hva feilet / forble uoppløst

• Endelig status-forhandlinger kollapset (Camp David 2000, Taba 2001).
• Andre intifada (2000–05) ødela tillit; bosetningsutvidelse fortsatte.
• PA-styre begrenset til fragmenterte Områder A/B; Område C (60 % av Vestbredden) under full israelsk kontroll.
• Gaza-splittelse (Hamas-maktovertakelse 2007) skapte to palestinske administrasjoner.
• Kjerneproblemene – Jerusalem, returrett, grenser, sikkerhet – forblir åpne.

Oslo skapte institusjoner og et fredsvokabular, men ikke et suverent palestinsk statsdannelse eller varig sikkerhet for Israel.