Nasjonaliteter som søkte uavhengighet fra det østerrikske imperiet

Det østerrikske imperiet (senere Østerrike-Ungarn etter 1867) var en multinasjonal stat som omfattet ulike folk som i økende grad søkte selvbestemmelse gjennom 1800- og tidlig 1900-tallet.

Store nasjonale bevegelser

• Ungarer (magyarer): Største ikke-tyske gruppe. 1848–49 revolusjon søkte uavhengighet; oppnådde dualmonarki (Ausgleich) 1867 – Ungarn fikk intern autonomi, delte monark/utenrikspolitikk/militær/finans med Østerrike
• Tsjekker (bøhmere/mæhrere): Industrialisert, nasjonalt bevisste. Krevde «trialisme» (tsjekkisk kronland likstilt Østerrike/Ungarn). Palacký, Rieger ledet kulturell-politisk bevegelse
• Slovakere: Nær knyttet til tsjekkisk bevegelse; distinkt språklig identitet. Martins-deklarasjonen (1918) sluttet seg til Tsjekkoslovakia
• Slovener: Krain, Steiermark, Kärnten. Søkte «Forent Slovenia» innenfor imperiet; sluttet seg senere til Jugoslavia
• Kroater: Historisk kongerike innenfor Ungarn. 1848 Ban Jelačić kjempet mot ungere for Wien, så møtte tyskinsing. Jugoslavisme vokste som alternativ
• Bosniaker (bosniske muslimer): Distinkt islamslavisk identitet. Annektert 1908 (formaliserte 1878-okkupasjon). Søkte autonomi innen imperiet, så Jugoslavia

Andre betydelige grupper

• Polakker: Galisien/Lodomerien. Oppstand (1846, 1863). Søkte gjenreisning av polnsk stat
• Rutenere/ukrainere: Øst-Galisien. Gresk-katolske kirke bevarte identitet. Nasjonal våkning sent 1800-t
• Rumener: Transsylvanien, Bukovina. Memorandum-bevegelse (1892). Kulturell motstand mot magyarisering
• Italianere: Trentin, Trieste, Istrien. Irredentisme søkte forening med Italia
• Serber: Vojvodina, Bosnia. Knyttet til serbisk kongerike
• Tyskere: Herskerelite men også minoriteter i Böhmen, Galisien, osv.
• Jøder: Betydelige befolkninger (Wien, Praha, Galisien, Budapest). Emansiperet 1867. Sionistiske, assimilasjonistiske, sosialistiske strømninger

Oppløsning

1. verdenskrigs nederlag knuste imperiet. 1918–1920 traktater (Saint-Germain, Trianon) skapte etterfølgerstater: Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, forstørret Romania, uavhengig Ungarn, Østerrike. Selvbestemmelse anvendt selektivt – millioner ble minoriteter i nye stater.

Imperiets kollaps var ikke uunngåelig før 1918 – føderalistiske reformforslag eksisterte – men krig, nasjonalisme og alliert seier gjorde oppløsning irreversibel.